3 tips til gode relasjoner når leder og medarbeidere ikke ser hverandre hver dag

Mange ledere er opptatt av å skape og opprettholde høyt jobbengasjement. Det er ikke så rart fordi alle får det bedre på jobben og mange undersøkelser viser en direkte positiv relasjon mellom dette og gode resultater.

I den stadig mer hektiske digitale hverdagen der både teammedlemmer og leder i mange tilfeller har mulighet til å jobbe utenfor kontoret treffes man ikke så ofte på kontoret som før og det er vanskeligere å opprettholde godt samhold og kultur. Jeg ledet tidligere et team i Microsoft med 24 teammedlemmer i 12 land. Alle var ikke like utadvendte og kontaktsøkende og det kan føre til at noen blir litt glemt og føler seg utenfor. Lederen har et stort ansvar for at alle blir inkludert. Dette kan være krevende så her er noen tips for å gjøre det litt enklere.


Åpen og kontinuerlig digital kommunikasjon

Når man ikke ser leder og teammedlemmer så ofte føler mange at de går glipp av informasjon andre har og hva som skjer i virksomheten. Det kan nesten aldri bli nok informasjon. Den formelle kommunikasjonen kan ivaretas via epost, intranettinformasjon og nettmøter. Verre er det med den uformelle kommunikasjonen som utveksles over en kaffe om morgenen, eller i lunsjen. Dette er en viktig del av det sosiale limet for et team og ikke lett å gjenskape på avstand. Mange har funnet det veldig nyttig å innføre et slikt sosiale lim i form av apper som Yammer eller den nyeste Microsoft appen Teams. Slack er også blitt veldig populært i mange miljøer.

Alle disse verktøyene gir mulighet til å holde kontakten daglig både om jobboppgaver og uformell, sosial kommunikasjon. Min lederkollega Vigdis Austrheim i Microsoft arrangerte virtuelle kaffemøter, gjerne spontant i form av en invitasjon "la oss ta en kaffe om 30 minutter". Så de som hadde anledning hentet seg en kaffe og koblet seg opp på møtet med gjennom PC med Webcam. Ingen agenda. Bare småprat slik vi gjør det i lunsjen. Noen ganger var det til og med kake :-)


Ikke la noen føle seg glemt eller ubetydelige

Mann ser ut i universet.jpg

Etvanlig problem med møter der noen sitter samlet i et møterom og en eller flere kobler seg på fra egen PC fra et annet sted.  Da er det lett for dem å føle seg utenfor. Det blir det gruppen mot den personen. Det er mye lettere for de som sitter samlet i rommet å henvende seg til dem som sitter ved samme bord enn til den som er på et annet sted. Følgen er at den som sitter alene ofte fører seg glemt.

Hvordan kan vi gi alle lik mulighet og ansvar til å bidra? Det kan vi gjøre ved at alle går inn på nettmøtet fra egen PC og blir likeverdige deltakere. Da vil alle ha verktøy til å delta aktivt i møtet. Det kan for eksempel være ved å skrive på nettmøtes whiteboard, peke på noe i en Powerpointpresentasjon, eller samskrive på et dokument. Møteleder kanlegge inn elementer som driver dialog og engasjement på nett. Fremdeles kan flere møtedeltakere sitte i samme rom.

Se også Hvorfor nettmøter fra egen PC er bedre enn dyre videokonferanserom


Ha regelmessige 1:1 møter

Som leder gjennom mange år har jeg funnet ut at det beste verktøyet for god kontakt mellom leder og teammedlemmer er regelmessige faste 1:1 møter. Disse kan gjerne være på nettmøter med Web-cam. Der kan den ansatte ta opp ting med leder og motsatt og det er en fin anledning til å sjekke fremgang og hvor man evt. trenger mer støtte. Det fine med å ha dette fast, for eks. månedlig, eller hver fjortende dag, er at man kan notere ned ting når man kommer på noe og så ta det opp på møtet. Da har men et gjennomtenkt spørsmål, eller noe man vil dele av ideer. Det er ikke så enkelt å gjøre uforberedt.

Manunngår mange avbrytelser fordi man kan samle opp det man vil diskutere til møtet. Det er lurt å føre en liten logg over hva man diskuterte når, og særlig om det er oppfølgingspunkter. Dette er verdifullt både for kontinuerlig oppfølging, og i tillegg når man skal ha sin årlige evaluering. Da har man gjort avklaringer og stemt av regelmessig, og med notatene som er gjort blir det lettere å summere opp året.

Vil du jobbe mer med dette og mye annet kan du sjekke ut kurset Distanseledelse som jeg holder i samarbeid med Confex. Eller du kan kontakte meg for et tilpasset opplegg i din bedrift.

Slutt å skylde på mye epost - her er det egentlige problemet!

123014_0819_smartbrukav1.jpg

Jeg blir like irritert hver gang jeg ser disse undersøkelsene om hvor mye tid mange bruker i e-posten. De skiller aldri mellom det å behandle epost og behandling av innholdet i eposten. Her er et eksempel: More than a quarter of the average worker's day is spent answering and reading emails

Man får svar som man spør. Når man spør hvor lang tid man befinner seg i eposten, som for de fleste betyr Outlook, skiller ikke den som svarer på om man behandler e-posten, altså tar stilling til hva man skal gjøre med den og prioritering av dette, men tar også med den tiden man bruker på å behandle den oppgaven som ofte er innholdet av e-posten, eller man skriver en henvendelse, eller gir informasjon til andre. Hvis man ikke hadde gjort dette på e-post, hva hadde alternativet vært? Brev på papir? Telefon? En gul lapp på skrivebordet fra noen?

Faktisk er e-post en veldig effektiv kommunikasjonsmetode fordi jeg kan skrive ned og sende deg det jeg vil kommunisere til deg, tenke gjennom innholdet og så sende det til deg. Du kan så velge å lese dette og evt. reagere på det når det passer deg. Det passer fint med den nye fleksible arbeidshverdagen der vi arbeider på ulike steder og ulike tidspunkt og liker den friheten det gir oss.

Nei, det egentlige problemet er at du ikke tenker på e-post som oppgaver som må tas stilling til og prioriteres, men som noe du leser for å orientere deg. Får du en telefon med et spørsmål du kan svare på svarer du direkte, men kommer det samme spørsmålet på e-post blir den lett liggende litt og blir stadig presset lenger ned i innboksen ettersom ny e-post kommer til og legger seg på toppen. Hva er så løsningen? Jo, det er å behandle og prioritere eposten med en gang idet du leser den første gang. Ikke mulig sier du? Joda, og her er oppskriften.

Selv om jeg mener dette er mulig betyr det ikke at det er enkelt. Særlig for ledere som må levere balansert på flere målområder og samtidig være tilgjengelig for kunder og ansatte. Du kan lese mer om dette i Blir dagens ledere styrt av mailboksen? og Har du for mye å gjøre? Seks tips som hjelper deg å prioritere det som er viktigst

Blir dagens ledere styrt av mailboksen?

Arbeidstid
Arbeidstid

En stor del av lederes arbeidsdag er hendelsesdrevet og det blir ofte lite tid igjen til planlegging og gjennomføring av aktiviteter som skaper gode resultater. Industriarbeidere og saksbehandlere arbeider etter forutsigbare mønster hjulpet av prosesser og saksbehandlersystemer. Når arbeidstiden er slutt går man hjem og fortsetter der man slapp dagen etter. For en leder er ikke arbeidsdagen over før jobben er gjort. Ledere er ikke målt på arbeidstid, men må balansere planlagte aktiviteter og hendelsesdrevne aktiviteter for å nå avtalte mål. For mange ledere fører det til at de aldri har helt fri og hele tiden tenker på alt de skulle gjort. Dette er utfordrende både for lederen selv og for familien. I følge YS arbeidslivsbarometer 2014 opplever 2/3 av lederne i større og mindre grad at jobben går ut utover familielivet.I den digitale hverdagen de fleste av oss nå lever og arbeider i er det e-posten som for mange skaper de fleste hendelsene. I praksis kan man si at Outlook blir lederens «saksbehandlersystem».

VI kan ikke ignorere Innboksen ettersom både medarbeidere, samarbeidspartnere og kunder forventer å kunne kommunisere på e-post og at henvendelser blir besvart inne rimelig tid. Med kalenderen tapetsert med møter blir det vanskelig å holde tritt så da blir det kveldsarbeid. Samtidig finner mange ikke tid til å jobbe med det de egentlig trenger å gjøre. Hvordan finner du den rette balansen mellom å reagere på e-post og gjennomføre egen plan og uten at du må jobbe døgnet rundt?

ledlys
ledlys

Ett vanlig utsagn som beskriver nødvendige paradigmeskifter er "Glødelampen kom ikke til som en videreutvikling av stearinlyset". Jeg vil hevde at vi har et tilsvarende behov for et paradigmeskifte for arbeidsformer. For å holde oss til analogien med lys kan vi se på de nye LED-lyspærene. Utenpå ser lyspæra ikke nødvendigvis veldig forskjellig ut, så man kan lett bli lurt til å tro at det er en evolusjon. Det er ikke riktig! Overgangen fra analog til digital har krevd nytenkning og endring. Dette er et digitalt kvantesprang.

Skal vi stadig behandle mer digital informasjon på kortere tid og nå mer krevende mål må vi som ledere også gjøre et digitalt kvantesprang. Da er et naturlig å se på det verktøyet de fleste av oss bruker fra den første kaffekoppen om morgenen og i mange perioder gjennom arbeidsdagen, nemlig Microsoft Outlook. Dette er mye mer enn et e-postverktøy og har potensial til å være lederens beste digitale planleggings og prioriteringsverktøy.

Ved å utnytte mulighetene i Outlook kan man ta kontroll over egen hverdag og prioritere arbeid som gir resultater. Hvordan?

Først må vi ta kontroll over Innboksen. Gjør vi ikke dette vil mange ha konstant dårlig samvittighet. I tillegg hindrer vi medarbeidere og andre å komme videre i sitt arbeid dersom e-posten er en flaskehals hos lederen.

Det jeg har sett mange gjøre når de kommer på jobben er å hente seg en kopp kaffe, åpne PC'en, og så gå rett inn Outlook for å sjekke e-posten. Du begynner gjerne på toppen med den som er kommet inn sist, leser litt på den og tenker at den må jeg gjøre noe med, men ikke akkurat nå. Nå skal jeg straks i et møte. Så går du videre til neste. Den må jeg gjøre noe med senere i dag! Og den neste, den må jeg huske på å gjøre noe med i morgen. Slik fortsetter du og får fort 8-10 halvleste eposter. Så går du i et møte, og når du kommer tilbake må du begynne på nytt, for du har jo ikke gjort noe med de epostene du har lest. I tillegg er det kommet en del nye på toppen!

I en hektisk hverdag med mye møter og andre oppgaver er det ikke lett å holde tritt. Listen over e-post du skal gjøre noe med blir bare lenger og lenger. På denne måten blir det du ser på skjermen bare er toppen av isfjellet. Under vannet ligger det en ukjent antall timer med arbeid. Hver gang du har litt tid forsøker du å smelte isfjellet. Du åpner en e-post og tenker - kanskje jeg kan behandle denne nå? Nei, den rekker jeg ikke nå. Kanskje denne?

Du ender med å åpne hver e-post mange ganger før du endelig får gjort noe med dem og det er veldig lite effektivt. Kjenner du deg igjen? Det gjelder å gjøre deg ferdig e-posten du har åpent slik at du kun behandler den en gang i Innboksen. Det du ikke kan besvare, delegere, eller slette med en gang kan du flagge for oppfølging der du bestemmer tidspunktet ved å stille deg spørsmålet: Hvor viktig er oppgaven og hvor mye haster den? Ja, det krever selvdisiplin og innarbeiding av en ny arbeidsvane for å få det til, men belønningen er stor. Erfaring viser at dette sparer deg minimum 20 minutter om dagen. Høres lite ut? Vel, det blir to arbeidsuker i året :-) Har du noe du kan bruke dem til? I tillegg kommer den gode følelsen av å være ajour.

For flere detaljer om dette, se Hvordan du kan ha kontroll over alle forespørsler på E-post og aldri være redd for å glemme en tidsfrist

Med Innboksen under kontroll gjelder det å lage en prioritert plan for arbeidet der noen av oppgavene kan ha kommet inn via epost, men som leder har du sikkert en egen plan å gjennomføre og hvor skriver du opp de oppgavene du må gjøre for å gjennomføre planen? Nå har du allerede en del oppgaver i Outlook så det beste er kanskje å skrive inn dine egne oppgaver der også? Da har du alt samme sted. Får du til dette er det mye enklere å balansere arbeid du må gjøre for å nå dine mål og arbeid du må gjøre for å støtte andre. Klarer du å planlegge din neste uke på denne måten er det ikke urealistisk å omprioritere fra en halv til en hel dag i uken. Resultatet er at du oppnår bedre resultater fordi du ikke blir slave av Innboksen og arbeider med de riktige oppgavene. For praktiske tips om dette, se Du tar på deg for mye for andre! Lær hvordan du kan styre din arbeidsbelastning

Denne bloggen står også på trykk i Ledernytt 03/2015