Hvorfor tillater ledelsen at enhver ansatt kan ta beslutninger i titusenkronerklassen uten at de er involvert?

MEningsløst møte

Det er mye snakk om både produktivitet og innovasjon om dagen. Vi skal å levere mer med mindre samtidig som vi må fornye oss. Det fører til at vi strammer inn budsjetter, kontrollerer kostnader og setter i gang fornyingstiltak. Ledergruppen tar beslutninger om budsjetter og tiltak. Men "tidsbudsjettet" er det ingen som styrer. Ingen regner på hvor mye et møte koster, og ofte blir nye initiativ ønsket velkommen hvis det ikke krever at det "koster noe". Men ingen regner med prisen for egen arbeidstid.

Har du ukentlige teammøter?

Med et team på 10, en timekost på kr. 600 og 40 møter i året blir det 240.000 kroner pr. år. Har du flere slike møteserier?

Og "innovasjonsteamet" der 5 medarbeidere blir utpekt til bruker kanskje 5 timer i uken de neste 8 ukene. Det har da en kostnad på 120.000 kroner.

Det trenger ikke være galt å gjøre dette. Kanskje er det også helt nødvendig, men det man kan spørre seg om er hvem som skal bestemme hvordan vi investerer tiden til de ansatte.

Når det gjelder bruk av penger har vi ofte klare grenser for hva for eksempel en avdelingsleder kan beslutte. Om han ønsker å sette i verk et tiltak som koster 240.000 vil han normalt måtte få en godkjenning fra sin leder, men den samme avdelingslederen er fri til å bruke teamets tid uten noen rammer. Så om han utvider fra ett til to møter i uken kan han gjøre det og ta tidskosten på 240.000 uten å spørre noen.

Hvem får lov til å bruke kollegenes tid?

Sammenbrutt klokke

I de fleste virksomheter kan hvem som helt innkalle til et møte, gjerne på tvers av avdelinger. Og de innkalte stiller opp, deltar i møtet og tar kanskje med seg oppfølgingsarbeid ut av møtet. Ett møte på en time med 30 minutters oppfølging pr. deltaker vil for 8 deltakere koste virksomheten 7.200 kroner. Hvem har gitt tillatelse til å bruke disse pengene? Normalt ingen :-)

Basert på en undersøkelse utført av Bain & Company blir det estimert at en virksomhet kan frigjøre 20% av tid brukt i møter og andre samarbeidssituasjoner ved å ha bedre kontroll på tidsbudsjettet. Det kan du oppnå med å for eksempel kutte ett av fem møter, eller ved å redusere antall deltakere i møtene.

Hvordan kan man så ta kontroll over tidsbudsjettet?

Jo, man kan innføre følgende:

1. For å få innkalle til en møteserie bør det foreligge en businesscase som rettferdiggjør å bruke møtedeltakernes tid.
2. Innfør begrensning i lengde på møter og antall deltakere som kan innkalles uten godkjenning fra leder på neste nivå. For eksempel for møter som er lengre enn 30 minutter og med mer enn 5 deltakere.

Men, møter er en viktig og nødvendig del av samarbeidet i en virksomhet. Så lenge vi har tenkt igjennom hvilke møter som er nødvendige skal vi absolutt ha dem. Da har vi også en forpliktelse til å gjennomføre gode og produktive møter. Det kan vi gjøre ved å

1. Ha en tydelig agenda for møter med klare mål for hva man vil oppnå.
2. Være tydelig på hvorfor akkurat disse møtedeltakerne er innkalt og hva som forventes av dem.
3. Starte møtene presis og ikke holde på lenger enn absolutt nødvendig selv om det er satt av mer tid.
4. Evaluere møtene, spesielt gjentakende møter som lett kommer inn

Mer om dette temaet kan du finne i Harvard Business Review artikkelen Your Scarcest Resource.

For mer om møteproblematikk, se Deltar du i for mange møter? Spar minst en arbeidsuke i året ved å stille noen enkle spørsmål.

Og Hvorfor kan vi aldri starte møtene presist? Er det egentlig Outlook's feil?

Hvorfor kan vi aldri starte møtene presist? Er det egentlig Outlook's feil?

Kanskje vi kan skylde på Microsoft Outlook som gjør at det er enklest på legge inn møter på 1 time, eller på 30 minutter.

Har du opplevd å komme til møterommet 10 minutter før du skal ha et viktig kundemøte og så er ikke det forrige møtet der ferdig ennå? Du vil gjerne ha møterommet så du kan koble opp prosjektoren, sjekke at du har nok ark på flippoveren og at pennene skriver. Nå har kunden kommet og dere venter alle sammen utenfor møterommet.

Du spør nå de som er i møterommet om de snart er ferdige, men de har reservert rommet til hel, og når de endelig forlater rommet og du er klar til å starte ditt møte er klokken ti over.

Hva om du opplever dette flere ganger pr. dag?

Kjernen i problemet er at alle avtaler timesmøter, og vi vet alle hvor vanskelig det ofte er å bli ferdig med møtet før tiden. Det gjør at vi ofte havner i situasjoner som beskrevet over. I tillegg, om du deltar i et slikt møte vil du også mange ganger være for sen til ditt neste møte.

Hva om du avtaler med dine kolleger at fra nå av planlegger vi 50-minuttersmøter og 25-minuttersmøter istedenfor times og halvtimesmøter? Vanskelig sier du? Ja det vil kreve en felles forståelse i organisasjonen og sterk forankring i ledelsen som er de første som må starte med dette. Likevel, tenk hvor mye bedre alle får det.

En ting dere kan gjøre for å minne alle om dette er å modifisere veggklokkene slik de har gjort i Microsoft Norge slik at de indikerer en 50-minuttersperiode. For å arrangere et 50-minutters møte, marker en halv time i kalenderen og endre 30 til 50 :-)

Tar du utfordringen på din arbeidsplass?

Har du noe du vil forbedre på jobben? Om du behandler dette som nyttårsønsker, er det da sannsynlig at du vil lykkes?

De fleste nyttårsønsker er knyttet til endring av vaner som igjen skal gi oss et bedre liv. For eks. slutte å røyke, begynne å trene osv. Slik er det ofte med jobbrelaterte endringer også. Vi vil blant annet bli bedre på å organisere arbeidsdagen, følge opp tidsfrister og bruke mer tid på det som skaper resultater.

Et ønske uten en plan er bare en drøm sies det. Det er nok derfor de fleste nyttårsønsker ikke blir virkelighet, men forblir en drøm. Dessverre har vi ikke noen magisk fe som oppfyller ønsker for oss uten at vi trenger å anstrenge oss.

Det ligger selvfølgelig noe godt i et sterkt ønske og leser du Paul Coello's Alkymisten som hevder at bare man ønsker noe sterkt nok vil hele verden hjelpe deg til å oppfylle ønsket kan man lett tro på det også :-)

Dessverre er det slik at for å nå hverdagens små og store mål øker gjennomføringsmuligheten betraktelig om vi legger til noen flere faktorer som øker muligheten til å på ønsket oppfylt.

Ibsen skriver "Ja, tenke det, ønske det, ville det med; - men gjøre det, det skjønner jeg ikke." Vi tror ofte at om vi bare ønsker det nok så vil det skje. Det er nettopp det som stopper mange fra å nå sine mål. Vi ønsker det sterkt, men vi vet ikke hvordan vi skal nå målet. Hva må vi gjøre og hva skal til for at vi kan gjøre det og faktisk gjør det? Jeg hadde nettopp gleden av å lede en workshop for ledere i Lions Club. Lions er verdens største ideelle organisasjon og har 11.500 medlemmer i Norge. De bidrar til et bedre liv for mennesker som trenger en hjelpende hånd både i lokalmiljøet og internasjonalt. Som andre organisasjoner er de avhengige av fornyelse for å fortsette å være relevante for medlemmer og samfunnet. Fornyelse har vært et tema på mange medlemsmøter, men det er vanskelig å komme fra "Jeg skulle ønske at..." og "Vi burde forandre …", til "Dette gjør vi" og videre til at man faktisk gjør det. Det er så mye som kan stoppe gode tiltak fra å bli gjennomført. Det er jo ikke bare opp til en selv. I organisasjoner er vi sterkt avhengige av støtte fra mennesker rundt oss og rammevilkår.

Noe av dette kan vi ikke bestemme over, men vi kan ofte påvirke begge deler til vår fordel. En god plan for å lykkes er å spille på mange strenger. En gitar låter mer overbevisende om man bruker alle seks strengene og nokså tynt om man bare bruker en :-)

Her er de seks strengene jeg benytter i endringsplaner:

I følge en omfattende undersøkelse foretatt av VitalSmarts øker sannsynligheten for å lykkes med planlagte, varige endringer dramatisk ved bruk av fire eller flere av endringsdriverne over. Bare 14% av virksomhetene gjorde dette, men de fikk fire ganger bedre resultat. De 5% som benyttet alle seks endringsdriverne fikk ti ganger bedre resultat enn de som bare benyttet en av driverne.

For mer om å drive positive endringsprosesser, se også Erkjenn at endring er komplekst så blir det enklere.

Har du og de du arbeider sammen med noe dere ønsker å forandre i det nye året?

Skal du ha ny papirkalender for 2014, eller er det på tide å pensjonere den?

Hver gang jeg går fra T-banen til kontoret i Oslo går jeg forbi en av de gamle papirhandlerne. De har de vært klare med nye kalendere for 2014 siden oktober.

Kommer du til å kjøpe en?

Kanskje også 2014 modellen av bordkalenderen i ekte tre? Eller går du for 7ende sans igjen?Fordelene med 7ende sans er at du alltid kan ha den med deg. Ulempen er at den bare inneholder informasjon om din kalender og at ingen andre kan vite når du er ledig og opptatt uten å ringe deg, møte deg, eller sende deg en E-post. Har du forsøkt å finne en møtetid som passer for fem eller flere personer på denne måten? Det tar mye tid og mange E-poster eller telefoner.

En nylig utgitt rapport fra Corporate Leadership Council viser at vi blir mer og mer avhengig av andre rundt oss for å nå våre egne mål på jobben. For ti år siden viste undersøkelsen at 20% av resultatene kun var mulige å nå med hjelp fra kolleger og samarbeidspartnere. I dag er dette vokst til 50%! Dette viser at samarbeid er viktigere enn noen gang og at du kan ikke oppnå dine mål uten å møte andre. Samtidig viser undersøkelsen sterk vekst i hvilken grad ansatte arbeider med andre som ikke befinner seg på samme sted som dem. Bare over de siste tre år opplever 57% av de spurte at de i økende grad må involvere kolleger på andre steder for å få gjort jobben sin.

I tillegg kommer trenden vi ser i Norge med mer og mer fleksibilitet i arbeidstid og sted. Nye kontorløsninger er ofte basert på at en andel ansatte til enhver tid arbeider hjemme og det er ikke alltid forutsigelig når hver enkelt gjør dette. Alt dette medfører store koordineringsutfordringer og mange bruker altfor mye tid på å finne møtetider. Tenk om du bare kunne trykke på knappen og få vist når alle deltakerne i et møte er ledige? Det kan du faktisk, men hva om det ikke finnes noen tid alle er ledige? I alle fall ikke de neste to ukene. Ikke uvanlig, eller hva? :-) Det samme gjelder møterom. De fleste erfarer at det alltid er for få møterom og reservasjon av dette er en viktig del av møteplanleggingen. Da er det ikke så enkelt om reservering av møterom skjer med gule lapper på døra. Særlig om du arbeider hjemme når du planlegger møtet.

Her kan du få god hjelp av møteplanleggeren i Outlook. Start med å opprette et nytt møte på et tidspunkt og en varighet som ville passe bra for deg. Gå så til planleggingsassistenten og adder de andre deltakerne og ønsket møterom. På høyre siden av skjermen vil du se "Romsøker". Der får du en oversikt over dager det mest sannsynlig er enklest å få til møtet. I dag er det tirsdag 17. desember og jeg trenger å få til et møte med noen før jul. Utfra «Romsøker»-informasjonen ser jeg at tilgjengeligheten i morgen er "God". Dvs. alle har de 1,5 timene jeg ønsker å ha møte innenfor sin normalarbeidstid. Resten av uken er «Dårlig». Dvs. det er ikke noen ledig tid som passer for de fleste.

Nå kan det hende at det er litt brått å innkalle til møte i morgen ettersom det ikke gir noe tid til forberedelser. Jeg ser at mandag 23. er klassifisert som "Ganske bra". Det vil si at en av deltakerne ikke er tilgjengelig for den møtelengden jeg ønsker, men om jeg begrenser møtet til en time har alle tid i kalenderen mandag. Dersom jeg virkelig måtte ha møtet denne uken kan jeg også sjekke dager som er merket med "Dårlig". Ettersom jeg ser hva de enkelte er opptatt med (valgfritt å vise) kan jeg vurdere dette og spørre om det er mulig å prioritere dette møtet fremfor andre aktiviteter i kalenderen.

Dette er en veldig praktisk måte å finne møtetidspunkt på og jo flere deltakere, jo mer tidsbesparende er det :-)

Dette krever selvsagt at alle bruker kalenderen aktivt og at man har en enighet om når det er OK å kalle inn til møter. Man bør også avtale bruk av åpen kalender og hva det innebærer. Det gir enklere planlegging. Avtaler man ikke ønsker å vise innhold av kan fremdeles skjules ved å merke dem som "Privat".

Hvorfor nettmøter fra egen PC er bedre enn dyre videokonferanserom

Hva har Radio, TV, aviser og konferanser felles? De ønsker å gjøre tilskuere, tilhørere og lesere til deltakere. Til dette benytter de SMS, Facebook, Twitter og Instagram for å skape en toveiskommunikasjon. Det er kanskje ikke helt tingen for nettmøtene på jobben, men utfordringen er den samme. På nettmøter har man i likhet med media ikke direktekontakt over bordet med deltakerne.

Dersom man sitter i et videokonferanserom der alle ser på en felles skjerm blir det lett å lene seg tilbake i stolen og "se på TV". Oppsettet kan virke passiviserende på deltakerne. Hvordan gjør vi så om tilskuere til deltakere på nettmøter? Jo, alle må ha like muligheter til å bidra i møtet. Det har de ikke dersom mange ser på en felles videokonferanseskjerm og bare en har sin PC koblet opp mot møtet, har kontrollen og mulighet til å bidra på nett.

Et annen vanlig problem er at den eller de som kobler seg på fra egen PC fra et annet sted en hovedgruppen føler seg utenfor. Det blir det gruppen mot den personen. Det er mye lettere for de som sitter samlet i rommet å henvende seg til dem som sitter ved samme bord enn til den som er på et annet sted. Følgen er at den som sitter alene ofte fører seg glemt.

Hvordan kan vi gi alle lik mulighet og ansvar til å bidra? Det kan vi gjøre ved at alle går inn på nettmøtet fra egen PC og blir likeverdige deltakere. Da vil alle ha verktøy til å delta aktivt i møtet. Det kan for eksempel være ved å skrive på nettmøtes whiteboard, peke på noe i en Powerpointpresentasjon, eller samskrive på et dokument. Møteleder kan enkelt legge inn elementer som driver dialog og engasjement på nett. Fremdeles kan flere møtedeltakere sitte i samme rom. De vil bare ha flere muligheter til å engasjere seg i møtet enn om de "ser på TV" og de som sitter andre steder blir mer likeverdige.

Man kan gjerne ha elektroniske tavler/Smartboard i møterommet koblet opp til møtet i tillegg, men da som en fellestavle og ikke knyttet opp mot en deltaker. Det er i ferd med å komme flere slike løsninger på markedet. Kanskje de gamle videokonferanserommene kan oppgraderes til dette?

Nettmøter er uansett krevende og fordrer at møteleder og de som presenterer innlegg er oppmerksom på de utfordringene som er spesielle for denne typen møter. For mer om dette se også Are you multitasking in online meetings? So are others who attend your meetings!

Vis PowerPoint fra din PC trådløst direkte på iPad eller SmartTV

I de fleste møter er det sentralt å dele informasjon og den vanligste formen er å vise møtedeltakerne en PowerPoint presentasjon. Men det er ikke alltid vi har et møterom med en prosjektor og ofte har vi møter i uformelle lokaler som en kafé, på et hotell, eller kanskje ute om det er pent vær JIkke noe problem! Så lenge du har et trådløst nettverk kan du vise din PowerPointpresentasjon direkte på deltakernes PC, iPad, eller annet nettbrett. Du kan også sende presentasjonen til en SmartTV. Så lenge du har en nettleser vil dette virke.

Dette gjør du:

• Åpne presentasjonen og gå til inndelingen for LYSBILDEPRESENTASJON i båndet.

•  Klikk på pil-ned i Presenter på nettet. Du får nå to valg.

• Velg Presentasjonstjeneste for Office, Aksepter betingelsene og velg KOBLE TIL. Du må ha en Microsoft konto (Hotmail, Live, Outlook.com) for å presentere, men ikke for å se presentasjonen.

• PowerPoint vil laste opp presentasjonen til nettet og generere en lenke du kan dele via E-post, eller i en direktemelding.
• Start presentasjonen

Dersom du mottar denne på en iPad vil den åpne Safari og vise presentasjonen. Når du bytter til neste lysbilde vil dette skje simultant hos alle som følger presentasjonen. Seeren kan også bla i presentasjonen og laste den ned om du tillater det.

For flere tips om bruk av iPad på jobben, se Den beste bruken av iPad på jobben er ….

Hvordan min kjære og jeg kan se hverandres jobbkalendere

De fleste av oss har familie med koner, menn eller samboere som arbeider i en annen virksomhet. I den nye fleksible arbeidshverdagen der vi forsøker å få jobb og fritid til å fungere for alle i familien skaper dette ofte utfordringer i planleggingen. La oss si at du er på jobben og noen inviterer deg til et møte neste onsdag klokken åtte om morgenen. Det er egentlig din dag å kjøre barna i barnehagen, men det er også et viktig møte du gjerne vil delta på. Dersom du hadde mulighet til å se din kjæres jobbkalender kunne du umiddelbart sjekke om hun kunne kjøre barna den dagen, eller om hun også har et tidlig møte. Eller, du trenger å sitte lenger på jobben torsdag for å bli ferdig med noe. Da kunne du sjekke om det ville kollidere noe din kone/mann har planlagt uten å måtte ringe eller sende E-post.

Her er hva Ingeborg og jeg gjør for å se hverandres jobbkalendere For å invitere noen til å se din Outlook-kalender, gå til kalendervisning og velg Publiser på Internett (Del kalender virker bare i egen organisasjon).

Velg hvor mye du vil publisere. Jeg anbefaler "begrensede detaljer". Da kan man se tittelen på kalenderavtalen så man får en forståelse av hva det er uten å kunne se innholdet i avtalen som kan være bedriftsintern informasjon.

Velg tilgangsnivå "Begrenset" slik at bare den du sender koblingen din kan åpne kalenderen.

Velg nå å publisere og å sende en kobling til den du vil dele med på E-post. Kopier koblingene til utklippstavlen. Send nå en E-post der du limer inn koblingene.

Mottakeren vil nå få to koblinger. En for å åpne kalenderen din i en nettleser og en for å kunne åpne den i Outlook. Velg å åpne den i Outlook.

Kalenderen vil vises under Andre kalendere. Nå kan du klikke på teksten og endre den til din kones/manns navn.

Gjør nå det samme andre veien så begge kan se hverandres kalendere. Nå har du dette oppsettet permanent. Oppdateringer skjer når du er på nett ca. en gang i timen.

PS: Om ikke dette ser likt ut i din Outlook kan det være fordi jeg bruker Office 2013 som del av mitt Office365 abonnement. Du kan ha Office 2010, eller an annen versjon av Outlook 2013 mot lokal Exchange server. Får du ikke til delingen kan du gjerne kontakte meg på bjorn@smartendring.no så skal jeg hjelpe så langt det går an.

Hvordan kan vi lykkes i den nye arbeidshverdagen - The New World of Work?

Det nye arbeidslivet har gradvis kommet over oss spesielt gjennom de siste 10 årene, men startet egentlig allerede på sekstitallet med nedtrapping av industriarbeidsplasser og en sterk økning i tjenesteytende næringer og offentlige tjenester. Dette har ført til fremveksten av det vi ofte kaller informasjonssamfunnet.

For mer om denne utviklingen, se Fra jordbrukssamfunnet til informasjonssamfunnet – eller multitaskingalderen.

Det nye arbeidslivet

Utviklingen mot en tjenesteorientert samfunn endrer arbeidslivets dynamikk. I tillegg kommer globalisering og begrenset tilgang på kompetansemedarbeidere. Oppkjøp og fusjoner fører til også til endringer i måter virksomheter arbeider og til større geografisk spredning av organisasjonen.

For å lykkes i å gjøre en god jobb og oppnå ønskede resultater er vi i stor grad avhengige av innspill og samarbeid med andre. Også i privatlivet blir vi mer avhengige av å planlegge aktiviteter og kontakter med venner og familie. Det er blitt mindre rom for å ta ting på sparket. Når gikk du uplanlagt på besøk til venner sist? De trendene man kan se i alt dette er:

• Sosiale media og økt tilgjengelighet av informasjon gjør at informasjonshastighet og omfang øker.
• Vi må i økende grad regne med at kolleger og samarbeidspartnere vi skal samarbeide med befinner seg på et annet sted enn oss selv.
• Selv på egen arbeidsplass går trenden mot fleksible løsninger uten fast kontorplass. Man setter seg ulike steder avhengig av hva men skal gjøre. Arbeid hjemmefra blir mer og mer vanlig og ofte oppfordrer arbeidsgiver til dette.

Hva er så konsekvensene av denne utviklingen?

I det nye informasjonssamfunnet går alle med smarttelefon i lomma der man mottar og sender informasjon i mange kanaler, fra jobbmail til Facebook. Samtidig har det i store deler av arbeidslivet det skjedd en kraftig utvikling i fleksibilitet som påvirker arbeidshverdagen på godt og vondt. På godt fordi det gir større muligheter til å få hverdagen til å gå rundt for mange, spesielt småbarnsfamilier. Det gir mulighet til å bringe og hente barn i barnehage og skole, til å støtte barna i fritidsaktiviteter og til å jobbe hjemme når barna er syke. Dette er noe mange setter stor pris på. Samtidig vet vi at mange har store utfordringer med å selv finne balansen mellom jobb og fritid og føler at de aldri har fri. Den nye arbeidshverdagen stiller store krav til selvledelse, men også til arbeidsgivere for å tilrettelegge for en fleksibel arbeidshverdag. Særlig der hvor man arbeider spredt og hvor kolleger og leder ofte arbeider på forskjellig steder risikerer man å miste noe av det sosiale nettverket på arbeidsplassen. Vi vet at den uformelle praten ved kaffemaskinen og det til å ha mulighet til å gå til en kollega for en uformell prat betyr mye for trivsel og samarbeid. Når man ikke lenger ser sine kolleger i samme rom, og sin leder en sjelden gang er det viktig at arbeidsgiver legger til rette infrastruktur, sosiale møteplasser og rammer for arbeidet for å unngå at den nye arbeidshverdagen ikke fører til negativ stress og dårlig samarbeidsklima.

Konklusjon

Den nye arbeidshverdagen er mer kompleks og stiller nye krav til både ledere og medarbeidere. For å lykkes er det viktig å etablere mål, rammer, og suksesskriterier for teamet og for hvert team medlem. Leder må etablere en plan for måloppfølging, utvikling, og 1:1 møter for å sikre god kontakt og avklare forventninger.

Dersom man leder over avstand med team- medlemmer spredd geografisk bør man opprette nødvendig infrastruktur på nett med team-område, sosiale verktøy, og virtuelle samarbeids-, og prosjektrom for å sikre godt samarbeid og følelse av tilhørighet i organisasjonen.

---ooo---

Eksempel på "årshjul" for å skape grunnlag for god selvledelse samtidig som man sikrer at alle arbeider for å oppnå overordnede mål for organisasjonen:

Nettmøter er effektivt og sparer mye tid, men når er fysiske møter best?

Gjesteblogg fra Birgitta Vikström. Hun jobber med effektiv møteledelse i Bedriftslosene, www.bedriftslosene.com. De er spesielt opptatt av kommunikasjon og holder kurs, workshop og foredrag om møteledelse.

Hva er mest effektivt; nettmøter eller fysiske møter? Riktig svar: Det kommer an på.

Forleden dag var jeg på weekendtur med en venninne som jobber i oljebransjen. På hjemveien begynte hun å planlegge hvordan hun skulle rekke alle møter i uken som kom. På torsdagen var det tre møter; et på Gardermoen, et i Bærum og et i Stavanger. Jeg spurte henne om de hadde tenkt på å ha nettmøter. Jo da de hadde de nok, men det var jo alltid så mye plunder og heft med teknologien. Da var det mye bedre å treffes rent fysisk. Men det var ille at det tok henne en hel dag og vel så det å delta på et 2-timers møte i Stavanger.

Jeg ymtet forsiktig frempå at dersom man behersker teknologien kan det fungere bra med nettmøter og at det faktisk er overkommelig å lære seg det. Jo, hun var enig i det. Men allikevel, noen ganger var det mer effektivt å treffes rent fysisk, til tross for reisetiden. For eksempel når det gjaldt møtet i Stavanger. Det var første gang hun skulle treffe denne «gjengen» og da var det viktig å møte opp personlig slik at de kunne bli kjent og i tillegg hadde hun en ambisjon om å kunne påvirke arbeidet deres i en litt annen retning.

Og slikt er det. Det som tar minst tid er ikke alltid mest effektivt med hensyn til hva man vil oppnå med møtet. Generelt kan man si at fysiske møter er mer effektive når hensikten er å bli kjent, skape en god og konstruktiv dialog og å finne løsninger på vanskelige saker. Nettmøter kan være effektive når det gjelder gjentatte møter i team som sitter spredt geografisk og der møtedeltagerne kjenner hverandre godt.

Det er som Ole Brumm sier: «Ja takk, begge deler.»

Hold kontakten med familie og Skypevenner fra Lync

I den nye, fleksible arbeidshverdagen går av og til jobb og familieliv om hverandre. Du har kanskje en tenåring hjemme og en sønn eller datter som studerer i utlandet? Det er ikke alltid det passer å bare være tilgjengelig for dem bare på kvelden. Av og til er det viktig å være tilgjengelig der og da når de trenger det.Mange virksomheter bruker i dag Microsoft Lync til å kommunisere med kolleger og forretningskontakter, mens særlig den oppvoksende generasjon bruker Skype for å chatte og for å snakke med hverandre helt gratis.

Lyncinvitasjon til Skype

Nå kan du invitere familien til å koble seg opp mot ditt Lync-nettverk på jobben fra sin Skypekonto. Da kan du være tilgjengelig for dem når de trenger det og du kan enklere nå dem når du sitter med jobb-PC'en.

Her er hva du gjør:

1. Trykk på symbolet for å legge til kontakt. Det er den lille personen med + på seg
2. Velg Legg til en kontakt som ikke er i organisasjonen, og velg Skype
3. Fyll inn Skypeadressen til den du vil legge til og gruppetilhørigheter
4. Trykk OK. Nå vil det bli sendt en forespørsel til den du inviterer.
5. Så snart forespørselen er akseptert vil du kunne se tilgjengelighetsinformasjon, chatte og starte en samtale.

Under ser du samtalen fra Lync, og fra Skype. Video er ikke støttet for denne kombinasjonen. Det du får er tilgjengelighetsinformasjon, chat og samtaler.

For mer informasjon, se Microsoft blogginnlegg om Lync.

Deltar du i for mange møter? Spar minst en arbeidsuke i året ved å stille noen enkle spørsmål.

Mange klager over at de deltar i for mange møter og at det blir for liten tid igjen til å arbeide med den "egentlige jobben".For mange av oss er det å delta i møter faktisk en viktig del av jobben siden vi er avhengig av å samarbeide med andre for å oppnå våre mål. Når det er sagt har vi vel alle erfart å sitte i møter der vi føler at dette er bortkastet tid, og at du heller skulle har brukt tiden på noe annet. Dette gjelder selvfølgelig ikke for de møtene du arrangerer :-), men for møter du er innkalt til.

Det er ikke enkelt å avslå en møteforespørsel. Det kan føles litt uhøflig, og ubehagelig å måtte forklare hvorfor du ikke vil delta. Det fører nok til at vi selv er ansvarlige for at vi går i møter vi vet vi ikke burde gått i.

Tenk om du kunne gått bare i ett møte mindre pr. uke! Det ville utgjøre en hel arbeidsuke i løpet av et år. Hva vil du bruke denne tiden til?

Det finnes en god måte å sikre at du går i bare de møtene du bør være til stede i. Det er rimelig å forvente at den som innkaller til møtet forteller hva møtet skal handle om og synliggjør hvorfor du bør være med.

Det jeg gjør er å akseptere møtet tentativt samtidig som jeg stiller noen spørsmål til den som inviterer:

Noen ganger får jeg et bra svar som gjør det mulig for meg å forberede meg og bidra til et nyttig møte. Jeg gjør faktisk møtearrangøren en tjeneste siden han/hun nå vil få mer ut av møtet også.

Men, det hender også at jeg får beskjed om at jeg egentlig ikke trenger å delta, eller i noen tilfeller at møtet blir kansellert fordi det viser seg at møtearrangøren fant ut at møtet ikke var nødvendig :-)

Hva tror du? Kan du si nei til ett møte i uken ved å gjøre som jeg?

Fra jordbrukssamfunnet til informasjonssamfunnet – eller multitaskingalderen

For 200 år siden var mesteparten av Europas befolkning opptatt med å produsere mat til seg selv. Tiden var styrt av årstidene, og daglig rytme av husdyrenes behov. Folk måtte følge naturens luner, vær og vind. Det var ikke mye fritid.

For 100 år siden hadde store deler av befolkningen tatt skrittet inn i industrisamfunnet der arbeidstiden var styrt av fabrikkens behov, og "idealet" ble 8 timer arbeid, 8 timer fritid, og 8 timer søvn.

Dessverre tror mange at vi fremdeles lever i industrisamfunnet, og at vi bør følge fabrikksirenen som signaliserer arbeidstidens start og slutt.

Det kan virke litt unaturlig, ettersom antall ansatte i industrien nådde sitt høydepunkt på sekstitallet. Siden da har det vært en dramatisk forflytting, og 75% av oss arbeider nå innen handel, service, og offentlig virksomhet. Om vi trekker fra tannleger, sykepleiere og andre som er avhengig å arbeide til bestemte tider for å yte service, samt de som er avhengig av å ha maskiner, og annet som gjør at de bare kan arbeide på et bestemt sted, er det fremdeles 60-65% igjen som vi kan kalle kunnskapsarbeidere fordi hodet er eneste innsatsfaktor. Kombinert med IKT, kan de i prinsippet arbeide hvor som helst, og når som helst. Velkommen til informasjonsalderen :-) Så der jordbrukssamfunnet var styrt av naturen, og industrisamfunnet av fabrikken, kan vi i dagens informasjonssamfunn i stor grad styre oss selv. Dette gir mye fleksibilitet, men krever også at du er god på selv-ledelse, prioritering, og selvkontroll.

Noen behersker dette bra, andre ikke fullt så bra :-)

I dette ligger utfordringen. Vi vil gjerne ha fordelen av fleksibilitet, og frihet til å blande jobb og fritid som vi vil utfra våre behov, eller hva som frister til enhver tid. La oss si at du arbeider med en viktig analyse, men samtidig gjerne vil følge med på ny E-post, og om det er noe spennende som skjer på Facebook. For å tillate oss selv å gjøre dette har vi oppfunnet ordet multitasking, og er stolt av å tenke at vi kan gjøre flere ting på en gang. Dessverre viser all forskning at vår evne til å multitaske er en myte! Se http://brainrules.blogspot.dk/2008/03/brain-cannot-multitask_16.html Jeg er sikker på at du har opplevd noen som behandler E-post i møter. Dette er spesielt fristende i nettmøter der ingen ser deg. Plutselig er det spørsmål til deg, og du er helt på jordet. Det er umulig å ha full oppmerksomhet på to ting av gangen. Er du møteleder, se også tips for hvordan håndtere dette her: Are you multitasking in online meetings? So are others who attend your meetings! Hva kan vi så gjøre for å beholde den fleksibiliteten vi så gjerne vil ha, samtidig som vi arbeider effektivt?

Løsningen kan være å benytte fokus-endring istedenfor multitasking. Det krever litt selvdisiplin, men jeg tror det er realistisk å få til, og er en mye bedre løsning.

Forrester Research har laget denne utmerkede illustrasjonen over forskjellen på det tradisjonelle arbeidstidsmønsteret, og de nye fleksible alternativene.

Forester sier: "The ability to switch gears quickly — not to be confused with multitasking — is key to success in this new world of work Multitasking means devoting only partial attention to a number of tasks at once. Focus-switching allow you to blend work and leisure without sacrificing the flexibility. Keep focus for a reasonable time, remove distractions as much as possible for this time period." For praktiske tips om hvordan unngå å kvitt en av distraksjonen, se How on earth can you concentrate when you are distracted by new mail every 5 minutes? But it is really your own fault.