Er du stresset? Jobb med årsaken, ikke behandle symptomene

Når jeg spør ledere og andre kunnskapsarbeidere om hva som stresser dem svarer de maktesløshet i forhold til den voldsomme informasjonsflommen som strømmer mot oss og som vi må ta stilling til. Videre et stadig større tempo og krav til økte prestasjoner, avbrytelser i arbeidet og å balansere jobb og familie.

Hvorfor søker vi så ikke løsninger som kan gi bedre muligheter for å håndtere informasjonsflommen, prioritere oppgaver som gir økte prestasjoner, skjerme seg fra avbrytelser og planlegge for bedre livsbalanse? Isteden søker vi løsninger som behandler stress-symptomene. Vi snakker ofte om stressmestring. Ville det ikke være bedre å jobbe med stressreduksjon?

Den nye arbeidshverdagen for kunnskapsarbeidere krever i stor grad at man kan, og må, styre sin egen arbeidstid og kontinuerlig gjøre de rette prioriteringene for å levere på forventninger på jobben og hjemme. Dette gir høy fleksibilitet for arbeidstakere som i stor grad kan velge hvor og når man vil arbeide, men skaper også utfordringer for mange.

Den nye fleksible arbeidshverdagen kommer dessverre ikke med noen oppskrift for hvordan vi skal håndtere denne friheten. Noen er naturlig strukturerte, er gode på å balansere ulike aktiviteter og mestrer dette godt. Men vi vet fra medarbeiderundersøkelser og ansattes utsagn at mange sliter med dette, føler at de mister kontrollen og er plaget av negativ stress.

Hva kan vi så gjøre med dette?

111013_0844_1.png

Vi kan gå til problemets kjerne og behandle årsaken til negativ stress, eller vi kan behandle symptomene. Dessverre er det mest oppmerksomhet rundt å behandle symptomene og ignorere kilden til problemene. Reseptene som får omtale er å redusere stress med å lære mindfulness, gå på antistresskurs, eller følge oppskrifter i form av "10 gode råd mot stress". Felles for alle disse er at ingen tar tak i de grunnleggende årsakene. De lærer oss å leve med stress, men ikke å jobbe med kilden til stress.

De er en stor utfordring for mange å behandle og prioritere mengden av E-post og kontinuerlige oppdateringer fra sosiale media. E-post inneholder ofte oppgaver med frister, ispedd viktig og uviktig informasjon. Vi får sågar oppdateringer fra sosiale media på E-post i tillegg :-)

Det finnes i dag meget gode verktøy for å hjelpe deg å ta kontroll over E-post, kalender og oppgaver samtidig som du kan spare mye tid. De kan også hjelpe deg i å organisere arbeidet på en mer effektiv måte uten at dette føles som merarbeid.

Den største grunnen til at mange sliter med å prioritere og planlegge arbeidet i hverdagen er paradoksalt nok at de ikke har tid til det ….

Ettersom E-post er den vanligste måten å informere på, bli tildelt oppgaver og står for mesteparten av den informasjonsflommen kan det være et bra sted å starte for å løse en av årsakene til stress og ta kontroll over hvor du bruker tid og energi.

For noen ideer til hva du kan gjøre her og nå kan du se her:

Hvordan du kan ha kontroll over alle forespørsler på E-post og aldri være redd for å glemme en tidsfrist

Flere muligheter til å gjøre smarte endringer i arbeidsvaner der du utnytter teknologi du allerede har kan du få hjelp til av Smart endring.

Det ligger i Skyen! Javel. Hva betyr det?

Vi hører ofte at noe er lagret i Skyen. Det ville være riktigere å si i skyene fordi det er mange skyer på himmelen. Dette kan være svært forvirrende. Man hører så mye om denne Skyen så man føler at man burde visst hva det dreier seg om. Du trenger ikke være flau over å synes det er vanskelig å forstå dette. De fleste synes dette er vanskelig, selv om man selv lagrer informasjon i Skyen. Man er bare ikke klar over det og føler kanskje heller ikke noe stort behov for å vite detaljene.

Hva er skytjenester?

Hvis du du ikke vet hvor dine data er lagret, men du vet at de ligger «på nettet» et sted lagrer du i Skyen. Det er det samme. Mest sannsynlig er du allerede en bruker av det vi kaller skytjenester. Det vil si at ikke bare ligger dine data i Skyen, men behandlingen av dem også. Den vanligste skytjenesten er E-post. Bruker du gmail eller Outlook.com (tidl. Hotmail) benytter du skytjenester. Men skyen blir også stadig viktigere for samarbeid i virksomheter. Aktørene der er Microsoft med Office365 og Google med Google docs.

Hvem leverer Skytjenester?

De dominerende aktørene i forbrukermarkedet er Google, Microsoft og Apple. De har alle bygget opp løsningsporteføljer som henger sammen der de ønsker at du skal benytte alle deres tjenester og helst ingen andres J I tillegg til E-post er lagring og behandling av bilder og dokumenter, samt øyeblikksmeldinger, populære og nyttige. Lagring i Skyen er smart fordi du ikke trenger å tenke på sikkerhetskopiering og fordi du har bilder og dokumenter tilgjengelig fra PC, nettbrett og telefon overalt med automatisk synkronisering av endringer.

Du gjør det også enklere for deg selv om du holder deg til ett «økosystem». Da får du integrert sikkerhet med 1-en pålogging til alle tjenestene. Ditt påloggingsnavn er nøkkelen dine data. Benytter du tjenester fra flere er prisen du må betale at du må holde rede på flere  nøkler med brukernavn og passord. For Microsoft må du ha en Live ID. Har du allerede en E-post adresse på Outlook.com/Hotmail kan du benytte denne. For Google må du ha en Gmail konto og for Apple en Apple ID.

Hvorfor må jeg ha to Microsoft nøkler hvis jeg bruker Office365 på jobben?

Selv om du allerede har en Microsoft-konto for pålogging privat til Windows live for å lagre bilder, eller til Hotmail/Outlook.com må du likevel ha en annen nøkkel til Microsoft-systemene i virksomheten der du arbeider. Dette kan være litt forvirrende siden begge deler er Microsoft, men det er ikke verre enn at du må ha en nøkkel til huset hjemme og en annen til døra på jobben. Likevel er det forståelig at man blir forvirret når man får en ny Windows 8 PC på jobben, blir bedt om å oppgi sin Microsoft-konto og det er din private nøkkel du skal oppgi. Det samme blir du første gang du starter Microsoft OneNote. Det er fordi det er nøkkelen til din private skylagring på Microsoft OneDrive og som du beholder selv om du skifter jobb. Så adderer du din virksomhetspålogging.

Kamp mellom økosystemer

De fleste av oss velger PC, nettbrett og telefon uten tanke på hvilket økosystem de tilhører. Bruker du en Windows PC (Microsoft), en iPad (Apple) og en Samsung Galaxy telefon (Google) har du alle de største økosystemene. Det innebærer at du må holde rede på tre "nøkler", dvs. brukernavn og passord for at enhetene skal fungere best mulig i hverdagen.

Velger du derimot Mac, Ipad og iPhone greier du deg med ett. Det samme gjelder Windows PC, Surface nettbrett og Nokia telefon.

Det finnes også tjenester som går på tvers av økosystemene. Du kan for eksempel benytte Apple iTunes både på Mac og Windows, og du kan benytte Microsoft skylagring Skydrive på alle økosystemer. Mange uavhengige programmer som for eksempel Skype og notatprogrammet Evernote finnes for alle økosystemer. For flere eksempler der man kan arbeide på tvers av økosystemer, se La din iPad bli venn med Microsoft Office på PC

Uansett må du forholde deg til de ulike brukeridentifikasjonene de ulike økosystemene forlanger av deg J

Hvordan min kjære og jeg kan se hverandres jobbkalendere

De fleste av oss har familie med koner, menn eller samboere som arbeider i en annen virksomhet. I den nye fleksible arbeidshverdagen der vi forsøker å få jobb og fritid til å fungere for alle i familien skaper dette ofte utfordringer i planleggingen. La oss si at du er på jobben og noen inviterer deg til et møte neste onsdag klokken åtte om morgenen. Det er egentlig din dag å kjøre barna i barnehagen, men det er også et viktig møte du gjerne vil delta på. Dersom du hadde mulighet til å se din kjæres jobbkalender kunne du umiddelbart sjekke om hun kunne kjøre barna den dagen, eller om hun også har et tidlig møte. Eller, du trenger å sitte lenger på jobben torsdag for å bli ferdig med noe. Da kunne du sjekke om det ville kollidere noe din kone/mann har planlagt uten å måtte ringe eller sende E-post.

Her er hva Ingeborg og jeg gjør for å se hverandres jobbkalendere For å invitere noen til å se din Outlook-kalender, gå til kalendervisning og velg Publiser på Internett (Del kalender virker bare i egen organisasjon).

Velg hvor mye du vil publisere. Jeg anbefaler "begrensede detaljer". Da kan man se tittelen på kalenderavtalen så man får en forståelse av hva det er uten å kunne se innholdet i avtalen som kan være bedriftsintern informasjon.

Velg tilgangsnivå "Begrenset" slik at bare den du sender koblingen din kan åpne kalenderen.

Velg nå å publisere og å sende en kobling til den du vil dele med på E-post. Kopier koblingene til utklippstavlen. Send nå en E-post der du limer inn koblingene.

Mottakeren vil nå få to koblinger. En for å åpne kalenderen din i en nettleser og en for å kunne åpne den i Outlook. Velg å åpne den i Outlook.

Kalenderen vil vises under Andre kalendere. Nå kan du klikke på teksten og endre den til din kones/manns navn.

Gjør nå det samme andre veien så begge kan se hverandres kalendere. Nå har du dette oppsettet permanent. Oppdateringer skjer når du er på nett ca. en gang i timen.

PS: Om ikke dette ser likt ut i din Outlook kan det være fordi jeg bruker Office 2013 som del av mitt Office365 abonnement. Du kan ha Office 2010, eller an annen versjon av Outlook 2013 mot lokal Exchange server. Får du ikke til delingen kan du gjerne kontakte meg på bjorn@smartendring.no så skal jeg hjelpe så langt det går an.

Hvordan kan vi lykkes i den nye arbeidshverdagen - The New World of Work?

Det nye arbeidslivet har gradvis kommet over oss spesielt gjennom de siste 10 årene, men startet egentlig allerede på sekstitallet med nedtrapping av industriarbeidsplasser og en sterk økning i tjenesteytende næringer og offentlige tjenester. Dette har ført til fremveksten av det vi ofte kaller informasjonssamfunnet.

For mer om denne utviklingen, se Fra jordbrukssamfunnet til informasjonssamfunnet – eller multitaskingalderen.

Det nye arbeidslivet

Utviklingen mot en tjenesteorientert samfunn endrer arbeidslivets dynamikk. I tillegg kommer globalisering og begrenset tilgang på kompetansemedarbeidere. Oppkjøp og fusjoner fører til også til endringer i måter virksomheter arbeider og til større geografisk spredning av organisasjonen.

For å lykkes i å gjøre en god jobb og oppnå ønskede resultater er vi i stor grad avhengige av innspill og samarbeid med andre. Også i privatlivet blir vi mer avhengige av å planlegge aktiviteter og kontakter med venner og familie. Det er blitt mindre rom for å ta ting på sparket. Når gikk du uplanlagt på besøk til venner sist? De trendene man kan se i alt dette er:

  • Sosiale media og økt tilgjengelighet av informasjon gjør at informasjonshastighet og omfang øker.
  • Vi må i økende grad regne med at kolleger og samarbeidspartnere vi skal samarbeide med befinner seg på et annet sted enn oss selv.
  • Selv på egen arbeidsplass går trenden mot fleksible løsninger uten fast kontorplass. Man setter seg ulike steder avhengig av hva men skal gjøre. Arbeid hjemmefra blir mer og mer vanlig og ofte oppfordrer arbeidsgiver til dette.

Hva er så konsekvensene av denne utviklingen?

I det nye informasjonssamfunnet går alle med smarttelefon i lomma der man mottar og sender informasjon i mange kanaler, fra jobbmail til Facebook. Samtidig har det i store deler av arbeidslivet det skjedd en kraftig utvikling i fleksibilitet som påvirker arbeidshverdagen på godt og vondt. På godt fordi det gir større muligheter til å få hverdagen til å gå rundt for mange, spesielt småbarnsfamilier. Det gir mulighet til å bringe og hente barn i barnehage og skole, til å støtte barna i fritidsaktiviteter og til å jobbe hjemme når barna er syke. Dette er noe mange setter stor pris på. Samtidig vet vi at mange har store utfordringer med å selv finne balansen mellom jobb og fritid og føler at de aldri har fri. Den nye arbeidshverdagen stiller store krav til selvledelse, men også til arbeidsgivere for å tilrettelegge for en fleksibel arbeidshverdag. Særlig der hvor man arbeider spredt og hvor kolleger og leder ofte arbeider på forskjellig steder risikerer man å miste noe av det sosiale nettverket på arbeidsplassen. Vi vet at den uformelle praten ved kaffemaskinen og det til å ha mulighet til å gå til en kollega for en uformell prat betyr mye for trivsel og samarbeid. Når man ikke lenger ser sine kolleger i samme rom, og sin leder en sjelden gang er det viktig at arbeidsgiver legger til rette infrastruktur, sosiale møteplasser og rammer for arbeidet for å unngå at den nye arbeidshverdagen ikke fører til negativ stress og dårlig samarbeidsklima.

Konklusjon

Den nye arbeidshverdagen er mer kompleks og stiller nye krav til både ledere og medarbeidere. For å lykkes er det viktig å etablere mål, rammer, og suksesskriterier for teamet og for hvert team medlem. Leder må etablere en plan for måloppfølging, utvikling, og 1:1 møter for å sikre god kontakt og avklare forventninger.

Dersom man leder over avstand med team- medlemmer spredd geografisk bør man opprette nødvendig infrastruktur på nett med team-område, sosiale verktøy, og virtuelle samarbeids-, og prosjektrom for å sikre godt samarbeid og følelse av tilhørighet i organisasjonen.

---ooo---

Eksempel på "årshjul" for å skape grunnlag for god selvledelse samtidig som man sikrer at alle arbeider for å oppnå overordnede mål for organisasjonen:

Nettmøter er effektivt og sparer mye tid, men når er fysiske møter best?

Gjesteblogg fra Birgitta Vikström. Hun jobber med effektiv møteledelse i Bedriftslosene, www.bedriftslosene.com. De er spesielt opptatt av kommunikasjon og holder kurs, workshop og foredrag om møteledelse.

Hva er mest effektivt; nettmøter eller fysiske møter? Riktig svar: Det kommer an på.

Forleden dag var jeg på weekendtur med en venninne som jobber i oljebransjen. På hjemveien begynte hun å planlegge hvordan hun skulle rekke alle møter i uken som kom. På torsdagen var det tre møter; et på Gardermoen, et i Bærum og et i Stavanger. Jeg spurte henne om de hadde tenkt på å ha nettmøter. Jo da de hadde de nok, men det var jo alltid så mye plunder og heft med teknologien. Da var det mye bedre å treffes rent fysisk. Men det var ille at det tok henne en hel dag og vel så det å delta på et 2-timers møte i Stavanger.

Jeg ymtet forsiktig frempå at dersom man behersker teknologien kan det fungere bra med nettmøter og at det faktisk er overkommelig å lære seg det. Jo, hun var enig i det. Men allikevel, noen ganger var det mer effektivt å treffes rent fysisk, til tross for reisetiden. For eksempel når det gjaldt møtet i Stavanger. Det var første gang hun skulle treffe denne «gjengen» og da var det viktig å møte opp personlig slik at de kunne bli kjent og i tillegg hadde hun en ambisjon om å kunne påvirke arbeidet deres i en litt annen retning.

Og slikt er det. Det som tar minst tid er ikke alltid mest effektivt med hensyn til hva man vil oppnå med møtet. Generelt kan man si at fysiske møter er mer effektive når hensikten er å bli kjent, skape en god og konstruktiv dialog og å finne løsninger på vanskelige saker. Nettmøter kan være effektive når det gjelder gjentatte møter i team som sitter spredt geografisk og der møtedeltagerne kjenner hverandre godt.

Det er som Ole Brumm sier: «Ja takk, begge deler.»

Hold kontakten med familie og Skypevenner fra Lync

I den nye, fleksible arbeidshverdagen går av og til jobb og familieliv om hverandre. Du har kanskje en tenåring hjemme og en sønn eller datter som studerer i utlandet? Det er ikke alltid det passer å bare være tilgjengelig for dem bare på kvelden. Av og til er det viktig å være tilgjengelig der og da når de trenger det.Mange virksomheter bruker i dag Microsoft Lync til å kommunisere med kolleger og forretningskontakter, mens særlig den oppvoksende generasjon bruker Skype for å chatte og for å snakke med hverandre helt gratis.

Lyncinvitasjon til Skype
Lyncinvitasjon til Skype

Nå kan du invitere familien til å koble seg opp mot ditt Lync-nettverk på jobben fra sin Skypekonto. Da kan du være tilgjengelig for dem når de trenger det og du kan enklere nå dem når du sitter med jobb-PC'en.

Her er hva du gjør:

  1. Trykk på symbolet for å legge til kontakt. Det er den lille personen med + på seg
  2. Velg Legg til en kontakt som ikke er i organisasjonen, og velg Skype
  3. Fyll inn Skypeadressen til den du vil legge til og gruppetilhørigheter
  4. Trykk OK. Nå vil det bli sendt en forespørsel til den du inviterer.
  5. Så snart forespørselen er akseptert vil du kunne se tilgjengelighetsinformasjon, chatte og starte en samtale.

Under ser du samtalen fra Lync, og fra Skype. Video er ikke støttet for denne kombinasjonen. Det du får er tilgjengelighetsinformasjon, chat og samtaler.

091613_0900_holdkontakt2.png
091613_0900_holdkontakt3.png

 

For mer informasjon, se Microsoft blogginnlegg om Lync.

E-post på telefonen - et gode eller en plage? Det kommer an på hvordan du organiserer E-posten din.

De fleste synes det er flott å ha muligheten til å lese E-post på telefonen. Det betyr at du kan holde deg oppdatert på bussen, mellom møter, og …. under middagen :-S Du starter gjerne med å lese E-post når du er på vei hjem, sjekker noen ganger i løpet av kvelden, og på vei til jobben neste dag.Du får en følelse av å være oppdatert på E-posten din. Det kan føles bra helt til du kommer på kontoret, åpner Outlook og finner 20-30 halvleste E-poster der.

Problemet med å lese E-post på telefonen er at du må lese og behandle dem om igjen på PC'en, siden det er håpløst å behandle E-posten helt ferdig på telefonen. Det er krøkkete å svare på E-post på grunn av telefonens minitastatur og det er vanskelig å sjekke annen informasjon du trenger for å behandle E-posten når du ikke er på PC'en.

Mentalt er du nå litt ferdig med de E-postene du har lest, så når du jobber i Outlook på kontoret og det strømmer inn nye E-poster prioriterer du disse istedenfor å behandle ferdig dine halvleste E-poster. På denne måten ender du lett opp med et isfjell av E-post i Innboksen din der bare de nyeste er synlig over vannet, mens de fleste gjemmer seg under overflaten. Det kan føre til at du overskrider tidsfrister, og de som har sendt deg E-post tror du ikke prioriterer deres E-post siden de ikke får noe svar fra deg.

Men E-post på telefonen kan absolutt være et gode bare man gjør noen forberedelser og bruker telefonen smart. Jeg bruker Outlook regler som blir behandlet på E-post tjeneren til å sortere posten min og velger så å synkronisere bare den E-posten som gir mening å lese på telefonen. For oppsett av regler, se Tilbake fra ferie med hundrevis av E-post i Outlook? Fortvil ikke, du kan få hjelp!

Jeg deler inn E-post jeg vil se på telefonen i to grupper.

  1. Viktig E-post jeg må lese så fort som mulig. Dette er E-post der jeg står spesifikt på Til: linjen. Jeg ser normalt på hvem som har sendt den og overskriften for å bestemme om den haster, og trenger å lese den nå. Hvis ikke lar jeg den ligge ulest og behandler den på PC'en senere.
  2. Informasjon jeg må leses men som ikke haster. Dette er E-post der jeg står på Kopi: linjen, eller der den er sendt til en distribusjonsliste. Disse leser jeg gjerne på bussen, eller når jeg venter på noe og ikke kan gjøre noe annet fornuftig arbeid. Disse trenger jeg normalt ikke å behandle videre på PC etterpå, så de er jeg ferdige med når de er lest.

    En tredje gruppen med E-post er de jeg ikke ønsker å synkronisere til telefonen. Dette er E-post jeg ikke kan gjøre noe med på telefonen. Eksempler på dette er godkjenning av reiseregninger fra teamet mitt, innkjøpsordre og fakturagodkjenninger og andre systemmeldinger. Ved å ikke vise disse på telefonen og skille viktig E-post fra E-post som bare inneholder informasjon som jeg må lese reduserer jeg mengden jeg behandler på telefonen og gjør det lettere å bruke telefonen smart sammen med PC'en. 

Har du en Windowstelefon (som vist over) kan du enkelt vise de ulike mappene du synkroniserer direkte på startskjermen. Gå inn i Innboksen, trykk på de tre prikkene nederst på skjermen og velg mapper. Velg "vis alle mapper". Trykk og hold på mappen du vil feste til startsiden og velg "fest til start".

Har du andre typer telefoner må du gå inn i mappestrukturen og velge mappe å lese derfra.

Fra jordbrukssamfunnet til informasjonssamfunnet – eller multitaskingalderen

For 200 år siden var mesteparten av Europas befolkning opptatt med å produsere mat til seg selv. Tiden var styrt av årstidene, og daglig rytme av husdyrenes behov. Folk måtte følge naturens luner, vær og vind. Det var ikke mye fritid.

For 100 år siden hadde store deler av befolkningen tatt skrittet inn i industrisamfunnet der arbeidstiden var styrt av fabrikkens behov, og "idealet" ble 8 timer arbeid, 8 timer fritid, og 8 timer søvn.

Dessverre tror mange at vi fremdeles lever i industrisamfunnet, og at vi bør følge fabrikksirenen som signaliserer arbeidstidens start og slutt.

Det kan virke litt unaturlig, ettersom antall ansatte i industrien nådde sitt høydepunkt på sekstitallet. Siden da har det vært en dramatisk forflytting, og 75% av oss arbeider nå innen handel, service, og offentlig virksomhet. Om vi trekker fra tannleger, sykepleiere og andre som er avhengig å arbeide til bestemte tider for å yte service, samt de som er avhengig av å ha maskiner, og annet som gjør at de bare kan arbeide på et bestemt sted, er det fremdeles 60-65% igjen som vi kan kalle kunnskapsarbeidere fordi hodet er eneste innsatsfaktor. Kombinert med IKT, kan de i prinsippet arbeide hvor som helst, og når som helst. Velkommen til informasjonsalderen :-) Så der jordbrukssamfunnet var styrt av naturen, og industrisamfunnet av fabrikken, kan vi i dagens informasjonssamfunn i stor grad styre oss selv. Dette gir mye fleksibilitet, men krever også at du er god på selv-ledelse, prioritering, og selvkontroll.

Noen behersker dette bra, andre ikke fullt så bra :-)

I dette ligger utfordringen. Vi vil gjerne ha fordelen av fleksibilitet, og frihet til å blande jobb og fritid som vi vil utfra våre behov, eller hva som frister til enhver tid. La oss si at du arbeider med en viktig analyse, men samtidig gjerne vil følge med på ny E-post, og om det er noe spennende som skjer på Facebook. For å tillate oss selv å gjøre dette har vi oppfunnet ordet multitasking, og er stolt av å tenke at vi kan gjøre flere ting på en gang. Dessverre viser all forskning at vår evne til å multitaske er en myte! Se http://brainrules.blogspot.dk/2008/03/brain-cannot-multitask_16.html Jeg er sikker på at du har opplevd noen som behandler E-post i møter. Dette er spesielt fristende i nettmøter der ingen ser deg. Plutselig er det spørsmål til deg, og du er helt på jordet. Det er umulig å ha full oppmerksomhet på to ting av gangen. Er du møteleder, se også tips for hvordan håndtere dette her: Are you multitasking in online meetings? So are others who attend your meetings! Hva kan vi så gjøre for å beholde den fleksibiliteten vi så gjerne vil ha, samtidig som vi arbeider effektivt?

Løsningen kan være å benytte fokus-endring istedenfor multitasking. Det krever litt selvdisiplin, men jeg tror det er realistisk å få til, og er en mye bedre løsning.

Forrester Research har laget denne utmerkede illustrasjonen over forskjellen på det tradisjonelle arbeidstidsmønsteret, og de nye fleksible alternativene.

Forester sier: "The ability to switch gears quickly — not to be confused with multitasking — is key to success in this new world of work Multitasking means devoting only partial attention to a number of tasks at once. Focus-switching allow you to blend work and leisure without sacrificing the flexibility. Keep focus for a reasonable time, remove distractions as much as possible for this time period." For praktiske tips om hvordan unngå å kvitt en av distraksjonen, se How on earth can you concentrate when you are distracted by new mail every 5 minutes? But it is really your own fault.