Bruk inneklemte dager på jobben til å redusere stress og få bedre 2015-resultater

Desember byr på to ganger to inneklemte arbeidsdager i år. Om du ikke tar fri ser du kanskje frem til et par rolige dager der du skal få ryddet opp litt og komme ajour, ikke minst med eposten :-)

Hva om du bruker en av dagene til å skaffe deg kontroll over eposten din en gang for alle og sørge for at du alltid er ajour?

Går det an? Alle rundt meg har det jo på samme måten som meg så kanskje det bare må være sånn at man alltid føler eposten som en dårlig samvittighet der det alltid ligger epost som skulle vært besvart og oppgaver inne i eposten som skulle vært utført?

Det er mulig å gjøre noe med dette! Det krever litt disiplin, men ved å ta teknologien til hjelp kan du få en bedre eposthverdag.

Her er hvordan du gjør det på 1-2-3

1. La postmannen sortere E-posten før du går løs på den.
2. Grupper E-posten i diskusjoner
3. Behandle ferdig en og en E-post

Ettersom de fleste har sortert E-posten utfra når den kom inn ser sannsynligvis Innboksen din ut omtrent som på bildet. Viktig og uviktig E-post om hverandre. Nyhetsbrev, forespørsler, interninformasjon, E-post fra kunder ligger om hverandre uten noe som helst system som hjelper deg å ta tak i det viktigste først.

Hvordan går du løs på dette? Starter du systematisk på toppen med de nyeste E-postene og jobber deg nedover? Starter du med de eldste først? Eller, ser du gjennom overskriftene og plukker litt her og der og forsøker å finne de viktigste E-postene først?

Tenk om postmannen kunne sortere posten for deg før den kom inn i din Innboks! Legge nyhetsbrev og lignende i en mappe på bunnen av Innboksen, deretter interninformasjon i en mappe oppå denne og så de viktige E-postene på toppen? Da vil du være mye sikrere på at du starter med det viktigste, og du kan fint utsette resten til senere i uken. Ville ikke dette gjøre e-post lettere å behandle?

Dette kan faktisk Outlook gjøre for deg ved hjelp av enkle regler du kan legge inn selv.

Trinn 1 – La postmannen sortere E-posten før du går løs på den.

Det finnes et utall av avanserte måter å bruke regler på. Dette kan være fint å bruke om du har spesielle behov. Jeg anbefaler uansett å starte med enkle «pek og klikk» regler for å flytte E-post inn i mapper utfra forskjellige kriterier. Dette kan være fra en avsender, eller E-post sendt til en gruppe. Senere kan du lage mer avanserte regler. For eksempel sortere all E-post der du er på kopi-linjen i en egen mappe.

For å flytte E-post fra en avsender fra Innboksen til en mappe du oppretter for dette formålet, velg en E-post, og velg Regler – og Flytt alltid meldinger fra …. . Se eksemplet under. Der er det alle meldinger fra LinkedIn. Du får sikkert, i likhet med meg, en god del oppdateringer på E-post derfra, og vi kan vel være enige om at det ikke er særlig høy prioritet å se på disse umiddelbart?

Du kan flytte meldinger til en mappe som finnes fra før, eller du kan lage en ny. Alle nye E-post som nå kommer inn vil nå bli automatisk flyttet til denne mappen.

Jeg sier ikke at du ikke skal lese resten av E-postene, bare at de ikke trenger å leses først. Når du oppretter disse mappene, legg dem som undermapper av Innboksen din. De er jo fortsatt en del av Innboksen, bare sortert i undermapper.

Trinn 2 – Grupper E-posten i diskusjoner

La oss si at du hadde 100 ubehandlede e-post i Innboksen opprinnelig. Da har du kanskje fremdeles 50+ igjen etter at reglene har flyttet en del til undermapper. Erfaringsmessig brukes E-post ofte til diskusjoner og spørsmål til en gruppe, og sendes gjerne til flere mottakere. La oss si at noen stilte et spørsmål, eller startet en diskusjon i begynnelsen av ferien din og sendte e-post til 5 mottakere der du er en av dem. De andre svarer så til alle over noen dager og noen svarer alle på dette igjen. Det blir fort 10 E-post i din Innboks og de vil bli spredd over flere sider i Innboksen din. For å behandle hele «samtalen» under ett, istedenfor å behandle 10 e-post separat, slå på Vis som diskusjoner. I tillegg til å kunne behandle all E-post i en diskusjon på en gang vil den også gi deg bedre oversikt over Innboksen.

Trinn 3 - Behandle ferdig en og en E-post

Nå er du klar til å gå løs på innholdet i E-postene. Ikke fall for fristelsen il å "halvlese" E-post. Gjør du det sitter du veldig fort med 10-20 E-post som ser ut som de er lest og behandlet, men det er de ikke og du må begynne på nytt igjen med hver E-post. Dette er mye mindre effektivt enn om du behandler hver E-post ferdig første gangen du leser den. For mer om dette, les  Hvordan du kan ha kontroll over alle forespørsler på E-post og aldri være redd for å glemme en tidsfrist

Høres dette ut som noe du vil gjøre, men du er ikke sikker på om du kan gjennomføre det? Da kan du jo vurdere å få litt hjelp fra SmartEndring J Ved å delta på et lynkurs i Smart bruk av Outlook kan du og dine kolleger ta kontroll over hverdagen. I snitt sier de som har deltatt på dette at de kommer til å spare tid tilsvarende to arbeidsuker i året, samtidig som de reduserer stress og blir flinkere til å prioritere!

Prøver du å huske, eller lar du din hjerneutvidelse gjøre det for deg?

Hjerneforskere er enige om at hjernen er et særdeles upålitelig instrument til å huske nøyaktig. Selv om den har stor kapasitet til å lagre informasjon er vår evne til å finne riktig informasjon tilbake begrenset.

Vi mennesker har gjennom historien stadig lett etter muligheter til å bøte på denne utilstrekkeligheten. Et av de største gjennombruddene skjedde for ca. 5000 år siden ved at man startet å ta i bruk et skriftspråk og et av de største bidragene til utviklingen av skriftspråk var antakelig handel. Med stadig større handel ble det umulig å huske innhold av lager, og ha oversikt over salg uten å skrive det ned. Senere kom så andre tekster. I begynnelsen skrev man på leirtavler, så papyrus, pergament, og fremdeles i dag på papir. For å lagre og gjenfinne informasjon utviklet man arkiv- og indekseringssystemer.

Etter hvert som omløpshastighet og global informasjonsdeling økte på en måte som gjorde analog behandling av store informasjonsmengder upraktisk gjorde man så det neste store gjennombruddet for å skjøte på hjernen med digital informasjonsbehandling. Og etter hvert som informasjonsmengdene har økt har vi gått fra hullkort, til disketter, til platelager, og endelig til kompakte lagringssystemer på minnekort som får plass i en smarttelefon.

Med dette kan vi avlaste hjernen og lagre og finne igjen store mengder informasjon på en pålitelig måte når vi måtte trenge det. Datamaskiner og telefoner er blitt en hjerneutvidelse som gjør oss i stand til å håndtere de enorme mengdene med informasjon som i dag strømmer imot oss i alle kanaler og som hjelper oss å filtrere, prioritere og huske det som er viktig for oss. Og blir det fullt kan vi bare sette inn et nytt minnekort i vår hjerneutvidelse.

Når vi overlater lagring og gjennomfinning til vår hjerneutvidelse lager vi plass i hjernen til å arbeide med det som er viktigst for oss til enhver tid, til å være kreative, innovative og ikke til å fylle hjernen med ting vi må huske.

Likevel opplever jeg at mange ikke helt bruker sin hjerneutvidelse (PC og telefon) optimalt, men forsøker å gjøre jobben selv. Det kan være utfordrende fordi din hjerneutvidelse tenker ikke, er ikke kreativ og kan ikke prioritere for deg. Da gjør du det vanskelig for hjernen din.

For flere tanker om dette, ta en titt på denne 3-minutters videoen: Jeg vet hvordan og jeg kan gjennomføre det!

En av våre hjerneutvidelser er oppgavelister der du kan parkere ting til du er klar til å gjøre dem og på denne måten frigjøre hodet til andre tanker. Men, siden mange oppgaver i dag kommer via e-post kan lett gå over styr og du ender opp med at hele Innboksen din blir en lang huskeliste. For å unngå dette, les Er du utsatt for Innboks-stress?

"Vi har så gode IT-systemer så opplæring er ikke nødvendig" - Særlig!

En gjenganger i de årlige medarbeiderundersøkelsene er at mange synes de arbeider unødig tungvint med IT-systemene ifølge professor Thomas Hoff ved UIO. Dette kan være årsak til stress og frustrasjon.

Det norske samfunnet blir stadig mer digitalisert. Arbeidsplasser, både private og offentlige, investerer i digitale tjenester og verktøy. Men verre er det med opplæringen av de ansatte i bruken av disse verktøyene kommer det frem i en undersøkelse som InFact har gjort for konsulentselskapet Vivento.

Noe av skylden må nok IT-leverandørene ta på seg fordi de bruker som salgsargument at "våre systemer er så intuitive". Det er dessverre ikke riktig. Det er det for IT-entusiastene, men det utgjør en veldig liten del av brukerne.

Det første vi tenker på når vi snakker om IT-systemer er gjerne regnskap, lønn og lignende, men hva med de IT-systemene som er mest kritisk for alle? Det vi bruker hver dag og ikke klarer oss uten, nemlig e-post, kalender, oppgavehåndtering, dokumentløsninger, kommunikasjonsløsninger med nettmøter osv. Det er de som gjør gir oss fleksibilitet til å arbeide ulike steder og uten å være låst til kontoret. Dette er noe alle vil ha, men uten opplæring sliter mange og det blir en unødig stressfaktor. Les mer om dette i Er du stresset? Jobb med årsaken, ikke behandle symptomene

Du kan lese mer om manglende IT-opplæring i Digi-artikkelen Kjøper IT-systemer, men dropper opplæringen. Jeg må bare sitere den første leserkommentaren til artikkelen som beskriver dette:

"Jeg får veldig lyst til å legge hele dette ansvaret på den ansatte, når de er ansatt for å utføre en jobb som krever et programvare er det de selv som må lære seg det. Jeg regner meg selv som datakyndig, jeg har aldri hatt noen opplæring i data. Programvare er stort sett intuitive, man må bare være nysgjerrig og ikke være redd for å trykke feil. Trykk i vei, les det som står og se hva som skjer."

Det er kanskje ikke noen overraskelse at det kom sterke motreaksjoner på dette, og det fra folk som leser IT-nyheter :-)

Dette gjelder ikke bare opplæring i bedrifts-spesifikke systemer, men i like stor grad standardsystemer alle bruker for epost, dokumentarbeid, møter og annen samhandling. Sjekk gjerne ut effektive opplæringsprogrammer på Smart endring.

Hva er riktig livsbalanse (Work-life balance)

Jesper Bo Jensen i Institut for fremtidsforskning, København laget i 2001 en studie av "Fremtidens arbejdsbegreb" der han stilte spørsmålet Hva er mest tilfredsstillende av arbeid og fritid?

10% mente at arbeid er mest tilfredsstillende, 13% mente at fritid er mest tilfredsstillende, mens 77% mente at arbeid og fritid er like viktige.

Det er liten grunn til å tro at dette er veldig forskjellig i dag. Bildet av hvordan man ser på arbeid i dag inneholder mange elementer av det man tidligere betraktet som fritid. Før var arbeidet alvorlig og man kunne more seg på fritiden. I dag finner mange like stor glede i å arbeide som det man gjør på fritiden :-) Samtidig er barn og familie svært viktig for mange. Det fører til at mange familier i dag ser at jobb og fritid går litt om hverandre. Jobben blir en integrert del av en livsstil der hver enkelt kan og må gjøre sine egne prioriteringer av hva som er god balanse for dem. Slik er den nye hverdagen for mange. Jeg kjenner få tilfeller der det er arbeidsgiveren som krever at man skal arbeide om kvelden for å lykkes, men mange arbeidstakere som gjør dette fordi de selv finner at det er en god løsning. For mange er det en forutsetning for at både far og mor i en familie kan arbeide og ha interessante jobber samtidig som de ivaretar familie og barn på en god måte. Det som er viktig er å være tydelig på hvordan man velger å prioritere og sette forventninger hos andre. Tidligere Europeisk Vice Precident i Microsoft Jens Moberg var ekstremt tydelig på dette som leder. Han sa tydelig fra at i hans arbeids- og familiesituasjon var det best for ham om han kunne gjøre en del jobb på kvelden etter at barna hadde lagt seg og kanskje sende noen e-poster til kolleger. Han var like tydelig på at han ikke forventet at noen leste og behandlet disse før dagen etter.

Om du synes det er vanskelig å prioritere får du noen tips her: Har du for mye å gjøre? Seks tips som hjelper deg å prioritere det som er viktigst Teknologien har gitt oss unike muligheter til fleksibilitet i arbeidssted og arbeidstid. I følge SSB har 65% av nordmenn en jobb der deler av arbeidet kan gjøres utenfor arbeidsplassen og til en tid man bestemmer selv. Hvordan man bruker denne fleksibiliteten varierer mye med ens livssituasjon.

Nyutdannede uten barn sitter gjerne lenge på jobben sammen med likesinnede og har mye av sitt sosiale miljø der. Når barna kommer vil noen redusere ambisjonsnivået og arbeide mindre, men mange vil opprettholde jobbambisjoner og karrieremål. Da gjør denne fleksibiliteten at man kan levere og hente i barnehage, så ha middag og aktiviteter med barna. Når barna er i seng jobber de gjerne litt mer istedenfor å se på TV.

Så har vi de som nå har voksne barn. De blir det flere og flere av. De jobber gjerne utover kvelden innimellom for å opparbeide tid til å ta lang ferie. De vil i mange tilfelle også kunne gjøre deler av jobben fra leiligheten i Spania.

Det er ikke til å komme fra at mange synes det er vanskelig å finne den rette balansen og utnytte fleksibiliteten på en positiv måte. Det krever en del selvdisiplin for ikke å være "alltid på". Særlig fordi mange arbeider mot langsiktige mål og selv må legge en plan for å nå dem. Da er det du selv som i stor grad må bestemme når du skal jobber og når du tar fri. Det går lettere om du har tenkt igjennom dette og tar konkrete beslutninger for deg selv.

For mer om dette, se Jeg har så mye å gjøre …. Test om du prioriterer din tid riktig!

Jeg har så mye å gjøre …. Test om du prioriterer din tid riktig!

Hvordan går det? Takk bra, men det er utrolig mye å gjøre hele tiden. Vet ikke helt når jeg skal få tid til å tenke. Skulle gjerne brukt mer tid på strategiske oppgaver, men jeg kommer aldri så langt fordi det er så mye jeg må ta meg av først. Høres dette kjent ut? Springer du fortere og fortere for å rekke over alle oppgavene?Industrialderen dreide seg mye om produsere så mye som mulig. Jo mer, jo bedre. Jeg mer effektive vi var, jo mer fikk vi produsert. Det dreide seg om å ha et høyt aktivitetsnivå. De som arbeidet hardest og la flest timer ned i arbeidet kunne regne med å ha mest suksess.

Etter hvert som mengden av informasjon, kommunikasjon og dermed arbeid øker har vi også fått IKT-verktøy til å arbeide mer effektivt. Vi kan nå arbeide når som helst og hvor som helst, og det gjør vi :-) Velkommen til informasjonsalderen!

Gjennom å fokusere på å få mer og mer arbeid gjort risikerer vi å føle oss fornøyd når vi har besvart all e-posten og gjennomført alle store og små oppgaver på listen vår, uten at det nødvendigvis fører til de beste resultatene i forhold til våre strategiske mål.

I en verden av "for mye" er det ikke lenger realistisk å rekke alt, gjøre alt andre ber deg om. Heller ikke å lese smått og stort som dumper inn via Twitter, Facebook og hoppe fra e-post til e-post i innboksen. Det er ikke volumet av arbeid og timer foran PC'en som teller. Det er å løfte hodet, se fremover og prioritere arbeid som fører til resultater. Differensiere mellom viktig og uviktig og skape handlingsrom for å være kreativ og tenke nye tanker.

Her er en liten øvelse du kan gjøre på noen få minutter der du kan reflektere litt rundt hvordan du bruker tid og energi i dag og hvordan du ønsker å bruke tiden.

Er det forskjeller mellom dagens situasjon og ønsket situasjon?

Hvis ja er det viktig at du skaper deg et handlingsrom for endring. Første skritt på veien er å få mer sammenhengende tenketid og tid til å planlegge dine prioriterte aktiviteter. For hjelp om dette se Har du for mye å gjøre? Seks tips som hjelper deg å prioritere det som er viktigst.

Utfordringen er at de fleste av oss blir avbrutt av andre eller av seg selv ca. hvert tredje minutt *)

De fleste avbrytelsene står du selv for med varsler på skjermen og med lyder på telefonen når det kommer ny e-post.

Slå dem av! Det er du som skal bestemme når du skal lese ny e-post, ikke den som sender deg e-posten. Her er hvordan du gjøre dette i Microsoft Outlook:Velg Fil -> Alternativer -> E-post. Ta bort markeringene i seksjonen Meldingsankomst og trykk på OK.

*) Mark,Gonzales,Harris (2005) "No task left behind? Examining the nature of fragmented work"

Er du "bare" leder? Bruk mindre tid med teamet og øk effektiviteten!

Jeg hørte en refleksjon fra en ansatt for en stund siden jeg synes var veldig interessant. "Hvorfor har ledere det så travelt? Hva gjør de egentlig? Hva gjør de i alle møtene de har?"

Dette er det nok mange team medlemmer som lurer på. Det er ikke bare bare å være fulltids leder. Noe av problemet er at du synes du må fylle hele dagen med "lederoppgaver" uansett om det er nødvendig eller ikke. Du må jo kalle inn til og holde statusmøter, avbryte medarbeiderne for å få estimater på ditt og datt, forecast på salget (som om det gjør noen forskjell) og delta i ledermøter. Når du så har lagt til den tiden du bruker på å lese all e-post der du er på kopi-linjen for å holde deg informert om alt teamet driver med er dagen gått. Det er klart at mye av dette er nødvendig, men det bør kanskje ikke fylle hele uken?

Når du er synlig og tilgjengelige for team-medlemmene hver dag er det også enkelt for dem å komme med en masse spørsmål de burde ha tenkt litt mer igjennom selv før de kom til deg.

Jeg ledet et team med 20 medlemmer i Microsoft. De hadde jeg sannsynligvis ikke klart om vi hadde sittet på samme kontor. Heldigvis var de spredd i 12 ulike land. Det gjorde at både de og jeg fikk arbeidsro og kunne få utført mer. I tillegg til å være leder hadde jeg god tid til å gjennomføre egne prosjekter og de ble ikke plaget av stadige spørsmål om det ene og det andre fra meg :-)

Det betyr ikke at vi ikke hadde møter og at jeg ikke var tilgjengelig. Vi hadde en times månedlig team-møte på nett og jeg hadde månedlig 30-50 minutter med hver enkelt på videomøte. Det fylte opp hele tre arbeidsdager pr måned. Da hadde jeg altså 17 arbeidsdager igjen :-)

Jeg var alltid tilgjengelig for dem om de trengte meg, men man tenker litt mer igjennom de spørsmålene man har før man tar kontakt i en slik setting og kanskje er det like greit å samle opp spørsmål til vårt månedlige møte? Med klare mål og høy tillit fra leder klarer de fleste å ta egne beslutninger i hverdagen uten å føle at de må klarere alt med lederen.

Gjennom mange år som leder på avstand har jeg notert meg følgende fordeler med avstandsledelse:

1. Teammedlemmer lærer å bli problemløsere
2. De lærer å bli den lokale "guvernøren" som representerer lederen og teamet (ref. Cæsar under)
3. Teamet må bli gitt myndighet til å ta beslutninger og utvikler egen dømmekraft til å gjøre dette
4. Teammedlemmer må lære å uttrykke avdelingens formål og mål til kolleger de samarbeider med der de er
5. De er avdelingens øyne og ører i de lokale miljøet og må fange opp og kommunisere viktig informasjon til leder og team
6.  
7. Ved å arbeide selvstendig sparer de mye tid for lederen

Jeg sier ikke det er enkelt å få til dette, men det er absolutt mulig og belønningen er høy for alle parter. Om du er interessert i mer detaljer og praktiske råd avstandsledelse og dens fordeler kan jeg anbefale en serie blogginnlegg jeg har skrevet tidligere og som starter med en sammenligning med deg som leder og Cæsar :-) Hans guvernører rundt omkring i Europa hadde ikke Lync eller Skype. Det kunne ta uker å få svar fra «sjefen». Da lærer man å ta beslutninger selv. Do you find it difficult to manage remote employees? Turn it into an advantage!

Jeg holder for øvrig også gjerne workshops for ledere innen dette området der ledere utvikler sin egen personlige lederplan for å arbeide med team i den digitale hverdagen.

Hvorfor er arbeidslivet i Norge "dødt" i to hele måneder hver sommer?

De fleste tar vel tre ukers ferie i sommer en gang mellom St.Hans og skolestart, dvs. i løpet av to måneder. Da er det enda fem arbeidsuker igjen i denne perioden. I disse ukene er det bannlyst å arrangere noe som helst. Ikke seminarer og andre arrangementer og ikke kurs og annen opplæring. Ser nordmenn på de 25 arbeidsdagene som ekstra ferie på jobben?

"Å, men vi har så mye å gjøre resten av året at vi fortjener å ha en rolig periode" sier mange da.

Men det straffer seg! Hva skjer ved skolestart og utover høsten. Jo da skal vi få hjulene i gang igjen og så klager alle på at det er så hektisk. Veldig mye kurs- og opplæringsvirksomhet er lagt til perioden september til november. Desember er også hellig. Da skal vi jo gjøre innspurten til jul …

Hvis det er så at disse fem arbeidsukene på jobben ikke inneholder så mye behandling av hastesaker, hva om vi bruker denne tiden til å bygge kompetanse, trene på gjennomføring av nødvendige endringer på jobben og på denne måten stille skarpskodd innfor høsten i tillegg til å ha "ladet batteriene"?

"Går ikke" sier du! Det er alltid noen som er på ferie. OK, så betyr det at om du arrangerer noe resten av året kan alle delta? Ingen melder forfall på grunn av møter, andre arrangementer, eller høyt arbeidspress? Det er alltid noen som ikke kan og hvem har sagt at vi ikke kan gjennomføre for eksempel et kurs i flere omganger slik at man kan velge tidspunkt selv?

Utfordre deg selv og de rundt deg i sommer. Ikke ta for gitt at man ikke kan gjøre noe felles med andre i løpet av de 8 sommerukene.

Hva med å gi avdelingen et SmartEndring kurs i sommer? Du kan sette opp ett kurs i perioden 23.juni - 12.juli og det samme om igjen i perioden 28.juli - 16.august. Da vil alle mest sannsynlig finne en tid som passer. Jeg skal bidra med å tilby to for en. Det vil si jeg holder det samme kurset to ganger for prisen av ett. Ring meg på 90173524, eller send meg en epost på bjorn@smartendring.no om dette kan være aktuelt for dere.

Blir du klar til sommerferien med alt du skal gjøre? For gode tips, sjekk Ta ferie uten jobbstress! Her lærer du hvordan du kan ta ferie med tom oppgaveliste.

1/3 av året er gått. Ligger planen for å nå dine mål i skuffen?

122313_0741_Enstilledag1.jpg

For de av oss som ikke tar lang påskeferie er det noen arbeidsdager neste uke. De dagene er det nok veldig stille på kontoret. "Endelig skal jeg få gjort alt jeg har planlagt uten å bli forstyrret" tenker du. Det er likevel langt fra sikkert. Mange takler ikke stillheten og det daglige presset rundt seg og bruker dagen til å drikke kaffe med de få kollegene som er i samme situasjon, rydde på pulten, lese litt artikler på nettet og så går dagen. Misforstå meg ikke. Det er ikke noe galt i dette og vi trenger sikkert slike dager, men det var bare ikke dette du hadde planlagt! 1/3 av året er gått. Hvordan ligger du an?  Det du kan gjøre i disse stille dagene er å ikke fokusere så mye på dagens gjøremål, men se litt fremover når påsken er over og hva vi skal gjøre i de 2/3 av året som er igjen. Har du en plan for året? Hva vil du bruke energien din på og hvilke mål vil du nå? Om dere har et opplegg på jobben for dette har du sikker noen mål i skuffen du kan ta frem nå. Har du ikke får du her et forslag til ditt eget opplegg. Dette er et enkelt og velprøvd format for en handlingsplan som kan hjelpe deg å nå målene dine.

HAndlingsplan eksempel

For at ikke dette skal bli en plan som ligger i skuffen kan du overføre de fire aktivitetene fra handlingsplanen over til Outlook oppgaver. Da blir det enklere å huske å prioritere det som skaper dine resultater. Ellers er det lett at man blir sittende litt mye i Innboksen og behandle innkommende forespørsler. Pass på at du definerer en startdato for hver aktivitet. Har du en tidsfrist for mål nummer en 1. mai setter du for eksempel startdato til 22. april som er første arbeidsdag etter påske. Det er i det hele tatt en god ide å planlegge med startdato istedenfor forfallsdato. Det er særdeles lite nyttig å bli minnet om en oppgave på forfallsdatoen :-) Hvordan du bruker Outlook til å hjelpe deg å sette-, og følge opp på startdato kan du se her: Har du en lang liste med flagget E-post? Har du gitt opp å bruke oppgaver/tasks i Outlook?

Lykke til med resten av året!

Er du godt i gang med det nye året? Vet du hva du må gjøre for å nå dine mål?

Hva kan du gjøre i dag for å nå mål som ligger langt frem i tid? Hvordan du kommer fra definerte mål til daglig handling?

Hvis du har en relativt selvstendig jobb med høy frihet til hvordan og hvor du arbeider for å nå dine mål har virksomheten din sannsynligvis en form for målstyring der man setter mål sammen med sin leder typisk en gang i året. Målene er gjerne delt i 5-7 målområder og registreres i et system slik at man kan ta dem frem om ett år igjen for å se hvordan det gikk :-)

Når målene er satt, hva gjør du så? Nå er du ansvarlig for å lage din egen plan for å nå målene. Det har ikke alle så gode systemer på og ingen oppfølging for å hjelpe deg i gang. Mange mål kan virke fjerne og det kan være vanskelig å se hva du må gjøre neste uke for at du skal nå mål som ligger måneder frem i tid.

For å kunne arbeide målrettet må du ha en form for plan der du bryter ned de overordnede målene i aktiviteter som alle hjelper deg å nå målet. Dette kan du gjøre i tre trinn:

1. Lage en overordnet handlingsplan

2. Lage en aktivitetsplan for hvert av målområdene

3. Overføre aktiviteter til kalender og oppgaveliste

Her er et eksempel der jeg har valgt målområdet "Forbedre kundetilfredshet". Har du ikke allerede en overordnet handlingsplan for hvordan du tenker deg å gå frem for å oppnå dette er det på tide å lage det. Under er et format jeg har benyttet i mange år og som hjelper meg å holde fokus på mine målområder.

Eksempel på handlingsplan

Dette er imidlertid ikke detaljert nok til at jeg kan sette i gang arbeidet. Jeg trenger en mer detaljert aktivitetsplan for hvert av områdene. Her har jeg valgt å bryte med det første punktet i planen min i konkrete aktiviteter som er håndgripelige og praktiske. Jeg bruker Microsoft OneNote til dette fordi det er veldig fleksibelt og jeg kan legge inn lenker, bilder, og det er enkelt å samle alt jeg trenger for å gjennomføre oppgaven.

Eksempel på aktviitetsplan med overføring av oppgaver til Outlook

En annen grunn er at jeg enkelt kan overføre aktivitene mine til Outlook og plassere dem i oppgavelisten. Når aktiviteten er gjennomført markerer jeg den som ferdig i Outlook og den vil da få samme status i min OneNote plan. Dette gjør du: Marker teksten i tabellen og velg "Outlook-oppgaver" fra båndet. Se etter det røde flagget. Her har jeg markert "Utrede og velge metode". Outlook vil nå lage en oppgave og jeg bestemmer når den skal gjennomføres.

Vips så har jeg denne i oppgavelisten under kalenderen min der jeg foretrekker å behandle oppgaver.

Du trenger selvsagt ikke å lage detaljplaner for alle aktiviteter i starten av året. Mye kan forandre seg underveis, men en grovplan kan være lurt å ha. Så kan du ta en regelmessig sjekk av planen når du lager ukeplanen for neste uke. Du gjør vel det? Hvis ikke, hvordan vet du hvor mye arbeid du har og at du kan gjennomføre det du har lovet andre og deg selv?

Her er en enkel måte å lage ukeplan på og som sikrer at du er har kontroll og driver din egen agenda gjennom året. Om du bruker OneNote for aktivtetsplanlegging får du oppgavene automatisk inn i oppgavelisten og kan flytte dem til ønskede ukedager. Om du ikke detaljplanlegger i OneNote kan du bare ta opp grovplanen din over målområder når du lager ukeplanen og skrive relevante oppgaver rett inn i oppgavelisten under kalenderen i Outlook.

Ser du ikke oppgavelisten under kalenderen? Gå til kalenderen, velg visning og sett Dagens oppgaveliste til Normal. Velg så å Ordne etter startdato, og bruk denne til å velge hvilken dag du skal gjennomføre oppgaven.

Trenger du og dine kolleger hjelp til å finne praktiske måter å planlegge- og styre hverdagen på og sikre bedre måloppnåelse? Sjekk gjerne mine korte, effektive 2-timers workshops 

Har du noe du vil forbedre på jobben? Om du behandler dette som nyttårsønsker, er det da sannsynlig at du vil lykkes?

De fleste nyttårsønsker er knyttet til endring av vaner som igjen skal gi oss et bedre liv. For eks. slutte å røyke, begynne å trene osv. Slik er det ofte med jobbrelaterte endringer også. Vi vil blant annet bli bedre på å organisere arbeidsdagen, følge opp tidsfrister og bruke mer tid på det som skaper resultater.

Et ønske uten en plan er bare en drøm sies det. Det er nok derfor de fleste nyttårsønsker ikke blir virkelighet, men forblir en drøm. Dessverre har vi ikke noen magisk fe som oppfyller ønsker for oss uten at vi trenger å anstrenge oss.

Det ligger selvfølgelig noe godt i et sterkt ønske og leser du Paul Coello's Alkymisten som hevder at bare man ønsker noe sterkt nok vil hele verden hjelpe deg til å oppfylle ønsket kan man lett tro på det også :-)

Dessverre er det slik at for å nå hverdagens små og store mål øker gjennomføringsmuligheten betraktelig om vi legger til noen flere faktorer som øker muligheten til å på ønsket oppfylt.

Ibsen skriver "Ja, tenke det, ønske det, ville det med; - men gjøre det, det skjønner jeg ikke." Vi tror ofte at om vi bare ønsker det nok så vil det skje. Det er nettopp det som stopper mange fra å nå sine mål. Vi ønsker det sterkt, men vi vet ikke hvordan vi skal nå målet. Hva må vi gjøre og hva skal til for at vi kan gjøre det og faktisk gjør det? Jeg hadde nettopp gleden av å lede en workshop for ledere i Lions Club. Lions er verdens største ideelle organisasjon og har 11.500 medlemmer i Norge. De bidrar til et bedre liv for mennesker som trenger en hjelpende hånd både i lokalmiljøet og internasjonalt. Som andre organisasjoner er de avhengige av fornyelse for å fortsette å være relevante for medlemmer og samfunnet. Fornyelse har vært et tema på mange medlemsmøter, men det er vanskelig å komme fra "Jeg skulle ønske at..." og "Vi burde forandre …", til "Dette gjør vi" og videre til at man faktisk gjør det. Det er så mye som kan stoppe gode tiltak fra å bli gjennomført. Det er jo ikke bare opp til en selv. I organisasjoner er vi sterkt avhengige av støtte fra mennesker rundt oss og rammevilkår.

Noe av dette kan vi ikke bestemme over, men vi kan ofte påvirke begge deler til vår fordel. En god plan for å lykkes er å spille på mange strenger. En gitar låter mer overbevisende om man bruker alle seks strengene og nokså tynt om man bare bruker en :-)

Her er de seks strengene jeg benytter i endringsplaner:

I følge en omfattende undersøkelse foretatt av VitalSmarts øker sannsynligheten for å lykkes med planlagte, varige endringer dramatisk ved bruk av fire eller flere av endringsdriverne over. Bare 14% av virksomhetene gjorde dette, men de fikk fire ganger bedre resultat. De 5% som benyttet alle seks endringsdriverne fikk ti ganger bedre resultat enn de som bare benyttet en av driverne.

For mer om å drive positive endringsprosesser, se også Erkjenn at endring er komplekst så blir det enklere.

Har du og de du arbeider sammen med noe dere ønsker å forandre i det nye året?

Skal du ha ny papirkalender for 2014, eller er det på tide å pensjonere den?

Hver gang jeg går fra T-banen til kontoret i Oslo går jeg forbi en av de gamle papirhandlerne. De har de vært klare med nye kalendere for 2014 siden oktober.

Kommer du til å kjøpe en?

Kanskje også 2014 modellen av bordkalenderen i ekte tre? Eller går du for 7ende sans igjen?Fordelene med 7ende sans er at du alltid kan ha den med deg. Ulempen er at den bare inneholder informasjon om din kalender og at ingen andre kan vite når du er ledig og opptatt uten å ringe deg, møte deg, eller sende deg en E-post. Har du forsøkt å finne en møtetid som passer for fem eller flere personer på denne måten? Det tar mye tid og mange E-poster eller telefoner.

En nylig utgitt rapport fra Corporate Leadership Council viser at vi blir mer og mer avhengig av andre rundt oss for å nå våre egne mål på jobben. For ti år siden viste undersøkelsen at 20% av resultatene kun var mulige å nå med hjelp fra kolleger og samarbeidspartnere. I dag er dette vokst til 50%! Dette viser at samarbeid er viktigere enn noen gang og at du kan ikke oppnå dine mål uten å møte andre. Samtidig viser undersøkelsen sterk vekst i hvilken grad ansatte arbeider med andre som ikke befinner seg på samme sted som dem. Bare over de siste tre år opplever 57% av de spurte at de i økende grad må involvere kolleger på andre steder for å få gjort jobben sin.

I tillegg kommer trenden vi ser i Norge med mer og mer fleksibilitet i arbeidstid og sted. Nye kontorløsninger er ofte basert på at en andel ansatte til enhver tid arbeider hjemme og det er ikke alltid forutsigelig når hver enkelt gjør dette. Alt dette medfører store koordineringsutfordringer og mange bruker altfor mye tid på å finne møtetider. Tenk om du bare kunne trykke på knappen og få vist når alle deltakerne i et møte er ledige? Det kan du faktisk, men hva om det ikke finnes noen tid alle er ledige? I alle fall ikke de neste to ukene. Ikke uvanlig, eller hva? :-) Det samme gjelder møterom. De fleste erfarer at det alltid er for få møterom og reservasjon av dette er en viktig del av møteplanleggingen. Da er det ikke så enkelt om reservering av møterom skjer med gule lapper på døra. Særlig om du arbeider hjemme når du planlegger møtet.

Her kan du få god hjelp av møteplanleggeren i Outlook. Start med å opprette et nytt møte på et tidspunkt og en varighet som ville passe bra for deg. Gå så til planleggingsassistenten og adder de andre deltakerne og ønsket møterom. På høyre siden av skjermen vil du se "Romsøker". Der får du en oversikt over dager det mest sannsynlig er enklest å få til møtet. I dag er det tirsdag 17. desember og jeg trenger å få til et møte med noen før jul. Utfra «Romsøker»-informasjonen ser jeg at tilgjengeligheten i morgen er "God". Dvs. alle har de 1,5 timene jeg ønsker å ha møte innenfor sin normalarbeidstid. Resten av uken er «Dårlig». Dvs. det er ikke noen ledig tid som passer for de fleste.

Nå kan det hende at det er litt brått å innkalle til møte i morgen ettersom det ikke gir noe tid til forberedelser. Jeg ser at mandag 23. er klassifisert som "Ganske bra". Det vil si at en av deltakerne ikke er tilgjengelig for den møtelengden jeg ønsker, men om jeg begrenser møtet til en time har alle tid i kalenderen mandag. Dersom jeg virkelig måtte ha møtet denne uken kan jeg også sjekke dager som er merket med "Dårlig". Ettersom jeg ser hva de enkelte er opptatt med (valgfritt å vise) kan jeg vurdere dette og spørre om det er mulig å prioritere dette møtet fremfor andre aktiviteter i kalenderen.

Dette er en veldig praktisk måte å finne møtetidspunkt på og jo flere deltakere, jo mer tidsbesparende er det :-)

Dette krever selvsagt at alle bruker kalenderen aktivt og at man har en enighet om når det er OK å kalle inn til møter. Man bør også avtale bruk av åpen kalender og hva det innebærer. Det gir enklere planlegging. Avtaler man ikke ønsker å vise innhold av kan fremdeles skjules ved å merke dem som "Privat".

Hvorfor nettmøter fra egen PC er bedre enn dyre videokonferanserom

Hva har Radio, TV, aviser og konferanser felles? De ønsker å gjøre tilskuere, tilhørere og lesere til deltakere. Til dette benytter de SMS, Facebook, Twitter og Instagram for å skape en toveiskommunikasjon. Det er kanskje ikke helt tingen for nettmøtene på jobben, men utfordringen er den samme. På nettmøter har man i likhet med media ikke direktekontakt over bordet med deltakerne.

Dersom man sitter i et videokonferanserom der alle ser på en felles skjerm blir det lett å lene seg tilbake i stolen og "se på TV". Oppsettet kan virke passiviserende på deltakerne. Hvordan gjør vi så om tilskuere til deltakere på nettmøter? Jo, alle må ha like muligheter til å bidra i møtet. Det har de ikke dersom mange ser på en felles videokonferanseskjerm og bare en har sin PC koblet opp mot møtet, har kontrollen og mulighet til å bidra på nett.

Et annen vanlig problem er at den eller de som kobler seg på fra egen PC fra et annet sted en hovedgruppen føler seg utenfor. Det blir det gruppen mot den personen. Det er mye lettere for de som sitter samlet i rommet å henvende seg til dem som sitter ved samme bord enn til den som er på et annet sted. Følgen er at den som sitter alene ofte fører seg glemt.

Hvordan kan vi gi alle lik mulighet og ansvar til å bidra? Det kan vi gjøre ved at alle går inn på nettmøtet fra egen PC og blir likeverdige deltakere. Da vil alle ha verktøy til å delta aktivt i møtet. Det kan for eksempel være ved å skrive på nettmøtes whiteboard, peke på noe i en Powerpointpresentasjon, eller samskrive på et dokument. Møteleder kan enkelt legge inn elementer som driver dialog og engasjement på nett. Fremdeles kan flere møtedeltakere sitte i samme rom. De vil bare ha flere muligheter til å engasjere seg i møtet enn om de "ser på TV" og de som sitter andre steder blir mer likeverdige.

Man kan gjerne ha elektroniske tavler/Smartboard i møterommet koblet opp til møtet i tillegg, men da som en fellestavle og ikke knyttet opp mot en deltaker. Det er i ferd med å komme flere slike løsninger på markedet. Kanskje de gamle videokonferanserommene kan oppgraderes til dette?

Nettmøter er uansett krevende og fordrer at møteleder og de som presenterer innlegg er oppmerksom på de utfordringene som er spesielle for denne typen møter. For mer om dette se også Are you multitasking in online meetings? So are others who attend your meetings!

Vi lærer ikke målstyring og familieplanlegging på universitetet

Studenter som starter på universitetet møter en helt ny verden. Det første de gjennomgårer kurs i studieteknikk slik at de får gode forutsetninger for å lykkes. Ansatte som kommer inn i et målstyrt-, fleksibelt-, jobb hvor og når du vil-miljø får sjelden tilbud om kurs i arbeidsteknikk for å få gode forutsetninger for å lykkes. Det fører ofte til usikkerhet, negativ stress og en manglende følelse av kontroll ettersom Innboksen aldri blir tom og man alltid kan jobbe mer fordi man kan jobbe hvor som helst og når som helst.

Både nyutdannede og erfarne medarbeidere må lære nye ferdigheter for å mestre den hyperfleksible nye arbeidshverdagen der du selv må sette grenser og lage din egen arbeidsplan for å oppnå forventede resultater. Vi lærer ikke målstyring og familieplanlegging på universitetet. Det lærer vi the hard way når vi begynner å jobbe.

Det er mye snakk om kontorlokaler om dagen. Både Dagens Næringsliv og Aftenpostens journalister er svært kritiske til nye kontorløsninger som brer om seg. De omtaler først og fremst lokalene og arbeidsforholdene der. Det som ikke blir kommentert er det nye arbeidsmønsteret som dette er en del av. Veldig mange kunnskapsarbeidere i dag opplever at de får bærbare PC'er, nettbrett og smarttelefoner i fanget med beskjed om at nå er alt fleksibelt. De kan jobbe når og hvor de vil. Det er jo flott! Du komme senere på kontoret, eller gå tidligere og heller jobbe litt hjemme på kvelden. Fint også å kunne jobbe hjemme når man skal arbeide konsentrert og ikke vil bli forstyrret av kolleger.

Sjefen gjør det samme, så den eneste gangen du ser ham er på ukemøter der for øvrig flere ikke er fordi de jobber hjemme med syke barn, eller er på reise.

Det som muliggjør denne nye friheten er først og fremst målstyring. Vi måles ikke på antall timer lenger, men på hva vi leverer av resultater. Dette gir stor frihet til å gjøre jobben på en måte som passer oss. Det medfører også et stort ansvar for å styre egen hverdag.

For å prestere god på jobben over tid og samtidig bevare helse og familie kreves nye ferdigheter i selvledelse, planlegging, prioritering og digitalt samarbeid. Uten dette sliter mange med livsbalanse og går med konstant dårlig samvittighet.

For en del år siden hjalp bedrifter og det offentlige ansatte med å bygge grunnleggende digital kompetanse med hjemme-PC ordning og "datakortet" som bevis på at man hadde opparbeidet seg tilstrekkelige ferdigheter. Hjemme-PC ordningen er for lengst død ettersom mange i dag har mer avansert utstyr privat enn de har på jobben. Ungdommen som kommer inn i arbeidslivet vil le om de skulle bli sendt på kurs i grunnleggende PC-ferdigheter for å ta datakortet.

Men det at vi kan lage en Powerpointpresentasjon, eller vet hvordan vi formatterer et dokument i Word betyr ikke at vi har lært å utnytte teknologien på en måte som fjør at vi behersker den nye arbeidshverdagen. Kanskje vi må etablere et program for grunnleggende ferdigheter i å beherske denne?

Er du stresset? Jobb med årsaken, ikke behandle symptomene

Når jeg spør ledere og andre kunnskapsarbeidere om hva som stresser dem svarer de maktesløshet i forhold til den voldsomme informasjonsflommen som strømmer mot oss og som vi må ta stilling til. Videre et stadig større tempo og krav til økte prestasjoner, avbrytelser i arbeidet og å balansere jobb og familie.

Hvorfor søker vi så ikke løsninger som kan gi bedre muligheter for å håndtere informasjonsflommen, prioritere oppgaver som gir økte prestasjoner, skjerme seg fra avbrytelser og planlegge for bedre livsbalanse? Isteden søker vi løsninger som behandler stress-symptomene. Vi snakker ofte om stressmestring. Ville det ikke være bedre å jobbe med stressreduksjon?

Den nye arbeidshverdagen for kunnskapsarbeidere krever i stor grad at man kan, og må, styre sin egen arbeidstid og kontinuerlig gjøre de rette prioriteringene for å levere på forventninger på jobben og hjemme. Dette gir høy fleksibilitet for arbeidstakere som i stor grad kan velge hvor og når man vil arbeide, men skaper også utfordringer for mange.

Den nye fleksible arbeidshverdagen kommer dessverre ikke med noen oppskrift for hvordan vi skal håndtere denne friheten. Noen er naturlig strukturerte, er gode på å balansere ulike aktiviteter og mestrer dette godt. Men vi vet fra medarbeiderundersøkelser og ansattes utsagn at mange sliter med dette, føler at de mister kontrollen og er plaget av negativ stress.

Hva kan vi så gjøre med dette?

Vi kan gå til problemets kjerne og behandle årsaken til negativ stress, eller vi kan behandle symptomene. Dessverre er det mest oppmerksomhet rundt å behandle symptomene og ignorere kilden til problemene. Reseptene som får omtale er å redusere stress med å lære mindfulness, gå på antistresskurs, eller følge oppskrifter i form av "10 gode råd mot stress". Felles for alle disse er at ingen tar tak i de grunnleggende årsakene. De lærer oss å leve med stress, men ikke å jobbe med kilden til stress.

De er en stor utfordring for mange å behandle og prioritere mengden av E-post og kontinuerlige oppdateringer fra sosiale media. E-post inneholder ofte oppgaver med frister, ispedd viktig og uviktig informasjon. Vi får sågar oppdateringer fra sosiale media på E-post i tillegg :-)

Det finnes i dag meget gode verktøy for å hjelpe deg å ta kontroll over E-post, kalender og oppgaver samtidig som du kan spare mye tid. De kan også hjelpe deg i å organisere arbeidet på en mer effektiv måte uten at dette føles som merarbeid.

Den største grunnen til at mange sliter med å prioritere og planlegge arbeidet i hverdagen er paradoksalt nok at de ikke har tid til det ….

Ettersom E-post er den vanligste måten å informere på, bli tildelt oppgaver og står for mesteparten av den informasjonsflommen kan det være et bra sted å starte for å løse en av årsakene til stress og ta kontroll over hvor du bruker tid og energi.

For noen ideer til hva du kan gjøre her og nå kan du se her:

Hvordan du kan ha kontroll over alle forespørsler på E-post og aldri være redd for å glemme en tidsfrist

Flere muligheter til å gjøre smarte endringer i arbeidsvaner der du utnytter teknologi du allerede har kan du få hjelp til av Smart endring.

Det ligger i Skyen! Javel. Hva betyr det?

Vi hører ofte at noe er lagret i Skyen. Det ville være riktigere å si i skyene fordi det er mange skyer på himmelen. Dette kan være svært forvirrende. Man hører så mye om denne Skyen så man føler at man burde visst hva det dreier seg om. Du trenger ikke være flau over å synes det er vanskelig å forstå dette. De fleste synes dette er vanskelig, selv om man selv lagrer informasjon i Skyen. Man er bare ikke klar over det og føler kanskje heller ikke noe stort behov for å vite detaljene.

Hva er skytjenester?

Hvis du du ikke vet hvor dine data er lagret, men du vet at de ligger «på nettet» et sted lagrer du i Skyen. Det er det samme. Mest sannsynlig er du allerede en bruker av det vi kaller skytjenester. Det vil si at ikke bare ligger dine data i Skyen, men behandlingen av dem også. Den vanligste skytjenesten er E-post. Bruker du gmail eller Outlook.com (tidl. Hotmail) benytter du skytjenester. Men skyen blir også stadig viktigere for samarbeid i virksomheter. Aktørene der er Microsoft med Office365 og Google med Google docs.

Hvem leverer Skytjenester?

De dominerende aktørene i forbrukermarkedet er Google, Microsoft og Apple. De har alle bygget opp løsningsporteføljer som henger sammen der de ønsker at du skal benytte alle deres tjenester og helst ingen andres J I tillegg til E-post er lagring og behandling av bilder og dokumenter, samt øyeblikksmeldinger, populære og nyttige. Lagring i Skyen er smart fordi du ikke trenger å tenke på sikkerhetskopiering og fordi du har bilder og dokumenter tilgjengelig fra PC, nettbrett og telefon overalt med automatisk synkronisering av endringer.

Du gjør det også enklere for deg selv om du holder deg til ett «økosystem». Da får du integrert sikkerhet med 1-en pålogging til alle tjenestene. Ditt påloggingsnavn er nøkkelen dine data. Benytter du tjenester fra flere er prisen du må betale at du må holde rede på flere  nøkler med brukernavn og passord. For Microsoft må du ha en Live ID. Har du allerede en E-post adresse på Outlook.com/Hotmail kan du benytte denne. For Google må du ha en Gmail konto og for Apple en Apple ID.

Hvorfor må jeg ha to Microsoft nøkler hvis jeg bruker Office365 på jobben?

Selv om du allerede har en Microsoft-konto for pålogging privat til Windows live for å lagre bilder, eller til Hotmail/Outlook.com må du likevel ha en annen nøkkel til Microsoft-systemene i virksomheten der du arbeider. Dette kan være litt forvirrende siden begge deler er Microsoft, men det er ikke verre enn at du må ha en nøkkel til huset hjemme og en annen til døra på jobben. Likevel er det forståelig at man blir forvirret når man får en ny Windows 8 PC på jobben, blir bedt om å oppgi sin Microsoft-konto og det er din private nøkkel du skal oppgi. Det samme blir du første gang du starter Microsoft OneNote. Det er fordi det er nøkkelen til din private skylagring på Microsoft OneDrive og som du beholder selv om du skifter jobb. Så adderer du din virksomhetspålogging.

Kamp mellom økosystemer

De fleste av oss velger PC, nettbrett og telefon uten tanke på hvilket økosystem de tilhører. Bruker du en Windows PC (Microsoft), en iPad (Apple) og en Samsung Galaxy telefon (Google) har du alle de største økosystemene. Det innebærer at du må holde rede på tre "nøkler", dvs. brukernavn og passord for at enhetene skal fungere best mulig i hverdagen.

Velger du derimot Mac, Ipad og iPhone greier du deg med ett. Det samme gjelder Windows PC, Surface nettbrett og Nokia telefon.

Det finnes også tjenester som går på tvers av økosystemene. Du kan for eksempel benytte Apple iTunes både på Mac og Windows, og du kan benytte Microsoft skylagring Skydrive på alle økosystemer. Mange uavhengige programmer som for eksempel Skype og notatprogrammet Evernote finnes for alle økosystemer. For flere eksempler der man kan arbeide på tvers av økosystemer, se La din iPad bli venn med Microsoft Office på PC

Uansett må du forholde deg til de ulike brukeridentifikasjonene de ulike økosystemene forlanger av deg J

Hvordan min kjære og jeg kan se hverandres jobbkalendere

De fleste av oss har familie med koner, menn eller samboere som arbeider i en annen virksomhet. I den nye fleksible arbeidshverdagen der vi forsøker å få jobb og fritid til å fungere for alle i familien skaper dette ofte utfordringer i planleggingen. La oss si at du er på jobben og noen inviterer deg til et møte neste onsdag klokken åtte om morgenen. Det er egentlig din dag å kjøre barna i barnehagen, men det er også et viktig møte du gjerne vil delta på. Dersom du hadde mulighet til å se din kjæres jobbkalender kunne du umiddelbart sjekke om hun kunne kjøre barna den dagen, eller om hun også har et tidlig møte. Eller, du trenger å sitte lenger på jobben torsdag for å bli ferdig med noe. Da kunne du sjekke om det ville kollidere noe din kone/mann har planlagt uten å måtte ringe eller sende E-post.

Her er hva Ingeborg og jeg gjør for å se hverandres jobbkalendere For å invitere noen til å se din Outlook-kalender, gå til kalendervisning og velg Publiser på Internett (Del kalender virker bare i egen organisasjon).

Velg hvor mye du vil publisere. Jeg anbefaler "begrensede detaljer". Da kan man se tittelen på kalenderavtalen så man får en forståelse av hva det er uten å kunne se innholdet i avtalen som kan være bedriftsintern informasjon.

Velg tilgangsnivå "Begrenset" slik at bare den du sender koblingen din kan åpne kalenderen.

Velg nå å publisere og å sende en kobling til den du vil dele med på E-post. Kopier koblingene til utklippstavlen. Send nå en E-post der du limer inn koblingene.

Mottakeren vil nå få to koblinger. En for å åpne kalenderen din i en nettleser og en for å kunne åpne den i Outlook. Velg å åpne den i Outlook.

Kalenderen vil vises under Andre kalendere. Nå kan du klikke på teksten og endre den til din kones/manns navn.

Gjør nå det samme andre veien så begge kan se hverandres kalendere. Nå har du dette oppsettet permanent. Oppdateringer skjer når du er på nett ca. en gang i timen.

PS: Om ikke dette ser likt ut i din Outlook kan det være fordi jeg bruker Office 2013 som del av mitt Office365 abonnement. Du kan ha Office 2010, eller an annen versjon av Outlook 2013 mot lokal Exchange server. Får du ikke til delingen kan du gjerne kontakte meg på bjorn@smartendring.no så skal jeg hjelpe så langt det går an.

Hvordan kan vi lykkes i den nye arbeidshverdagen - The New World of Work?

Det nye arbeidslivet har gradvis kommet over oss spesielt gjennom de siste 10 årene, men startet egentlig allerede på sekstitallet med nedtrapping av industriarbeidsplasser og en sterk økning i tjenesteytende næringer og offentlige tjenester. Dette har ført til fremveksten av det vi ofte kaller informasjonssamfunnet.

For mer om denne utviklingen, se Fra jordbrukssamfunnet til informasjonssamfunnet – eller multitaskingalderen.

Det nye arbeidslivet

Utviklingen mot en tjenesteorientert samfunn endrer arbeidslivets dynamikk. I tillegg kommer globalisering og begrenset tilgang på kompetansemedarbeidere. Oppkjøp og fusjoner fører til også til endringer i måter virksomheter arbeider og til større geografisk spredning av organisasjonen.

For å lykkes i å gjøre en god jobb og oppnå ønskede resultater er vi i stor grad avhengige av innspill og samarbeid med andre. Også i privatlivet blir vi mer avhengige av å planlegge aktiviteter og kontakter med venner og familie. Det er blitt mindre rom for å ta ting på sparket. Når gikk du uplanlagt på besøk til venner sist? De trendene man kan se i alt dette er:

• Sosiale media og økt tilgjengelighet av informasjon gjør at informasjonshastighet og omfang øker.
• Vi må i økende grad regne med at kolleger og samarbeidspartnere vi skal samarbeide med befinner seg på et annet sted enn oss selv.
• Selv på egen arbeidsplass går trenden mot fleksible løsninger uten fast kontorplass. Man setter seg ulike steder avhengig av hva men skal gjøre. Arbeid hjemmefra blir mer og mer vanlig og ofte oppfordrer arbeidsgiver til dette.

Hva er så konsekvensene av denne utviklingen?

I det nye informasjonssamfunnet går alle med smarttelefon i lomma der man mottar og sender informasjon i mange kanaler, fra jobbmail til Facebook. Samtidig har det i store deler av arbeidslivet det skjedd en kraftig utvikling i fleksibilitet som påvirker arbeidshverdagen på godt og vondt. På godt fordi det gir større muligheter til å få hverdagen til å gå rundt for mange, spesielt småbarnsfamilier. Det gir mulighet til å bringe og hente barn i barnehage og skole, til å støtte barna i fritidsaktiviteter og til å jobbe hjemme når barna er syke. Dette er noe mange setter stor pris på. Samtidig vet vi at mange har store utfordringer med å selv finne balansen mellom jobb og fritid og føler at de aldri har fri. Den nye arbeidshverdagen stiller store krav til selvledelse, men også til arbeidsgivere for å tilrettelegge for en fleksibel arbeidshverdag. Særlig der hvor man arbeider spredt og hvor kolleger og leder ofte arbeider på forskjellig steder risikerer man å miste noe av det sosiale nettverket på arbeidsplassen. Vi vet at den uformelle praten ved kaffemaskinen og det til å ha mulighet til å gå til en kollega for en uformell prat betyr mye for trivsel og samarbeid. Når man ikke lenger ser sine kolleger i samme rom, og sin leder en sjelden gang er det viktig at arbeidsgiver legger til rette infrastruktur, sosiale møteplasser og rammer for arbeidet for å unngå at den nye arbeidshverdagen ikke fører til negativ stress og dårlig samarbeidsklima.

Konklusjon

Den nye arbeidshverdagen er mer kompleks og stiller nye krav til både ledere og medarbeidere. For å lykkes er det viktig å etablere mål, rammer, og suksesskriterier for teamet og for hvert team medlem. Leder må etablere en plan for måloppfølging, utvikling, og 1:1 møter for å sikre god kontakt og avklare forventninger.

Dersom man leder over avstand med team- medlemmer spredd geografisk bør man opprette nødvendig infrastruktur på nett med team-område, sosiale verktøy, og virtuelle samarbeids-, og prosjektrom for å sikre godt samarbeid og følelse av tilhørighet i organisasjonen.

---ooo---

Eksempel på "årshjul" for å skape grunnlag for god selvledelse samtidig som man sikrer at alle arbeider for å oppnå overordnede mål for organisasjonen:

Nettmøter er effektivt og sparer mye tid, men når er fysiske møter best?

Gjesteblogg fra Birgitta Vikström. Hun jobber med effektiv møteledelse i Bedriftslosene, www.bedriftslosene.com. De er spesielt opptatt av kommunikasjon og holder kurs, workshop og foredrag om møteledelse.

Hva er mest effektivt; nettmøter eller fysiske møter? Riktig svar: Det kommer an på.

Forleden dag var jeg på weekendtur med en venninne som jobber i oljebransjen. På hjemveien begynte hun å planlegge hvordan hun skulle rekke alle møter i uken som kom. På torsdagen var det tre møter; et på Gardermoen, et i Bærum og et i Stavanger. Jeg spurte henne om de hadde tenkt på å ha nettmøter. Jo da de hadde de nok, men det var jo alltid så mye plunder og heft med teknologien. Da var det mye bedre å treffes rent fysisk. Men det var ille at det tok henne en hel dag og vel så det å delta på et 2-timers møte i Stavanger.

Jeg ymtet forsiktig frempå at dersom man behersker teknologien kan det fungere bra med nettmøter og at det faktisk er overkommelig å lære seg det. Jo, hun var enig i det. Men allikevel, noen ganger var det mer effektivt å treffes rent fysisk, til tross for reisetiden. For eksempel når det gjaldt møtet i Stavanger. Det var første gang hun skulle treffe denne «gjengen» og da var det viktig å møte opp personlig slik at de kunne bli kjent og i tillegg hadde hun en ambisjon om å kunne påvirke arbeidet deres i en litt annen retning.

Og slikt er det. Det som tar minst tid er ikke alltid mest effektivt med hensyn til hva man vil oppnå med møtet. Generelt kan man si at fysiske møter er mer effektive når hensikten er å bli kjent, skape en god og konstruktiv dialog og å finne løsninger på vanskelige saker. Nettmøter kan være effektive når det gjelder gjentatte møter i team som sitter spredt geografisk og der møtedeltagerne kjenner hverandre godt.

Det er som Ole Brumm sier: «Ja takk, begge deler.»

Hold kontakten med familie og Skypevenner fra Lync

I den nye, fleksible arbeidshverdagen går av og til jobb og familieliv om hverandre. Du har kanskje en tenåring hjemme og en sønn eller datter som studerer i utlandet? Det er ikke alltid det passer å bare være tilgjengelig for dem bare på kvelden. Av og til er det viktig å være tilgjengelig der og da når de trenger det.Mange virksomheter bruker i dag Microsoft Lync til å kommunisere med kolleger og forretningskontakter, mens særlig den oppvoksende generasjon bruker Skype for å chatte og for å snakke med hverandre helt gratis.

Lyncinvitasjon til Skype

Nå kan du invitere familien til å koble seg opp mot ditt Lync-nettverk på jobben fra sin Skypekonto. Da kan du være tilgjengelig for dem når de trenger det og du kan enklere nå dem når du sitter med jobb-PC'en.

Her er hva du gjør:

1. Trykk på symbolet for å legge til kontakt. Det er den lille personen med + på seg
2. Velg Legg til en kontakt som ikke er i organisasjonen, og velg Skype
3. Fyll inn Skypeadressen til den du vil legge til og gruppetilhørigheter
4. Trykk OK. Nå vil det bli sendt en forespørsel til den du inviterer.
5. Så snart forespørselen er akseptert vil du kunne se tilgjengelighetsinformasjon, chatte og starte en samtale.

Under ser du samtalen fra Lync, og fra Skype. Video er ikke støttet for denne kombinasjonen. Det du får er tilgjengelighetsinformasjon, chat og samtaler.

For mer informasjon, se Microsoft blogginnlegg om Lync.

E-post på telefonen - et gode eller en plage? Det kommer an på hvordan du organiserer E-posten din.

De fleste synes det er flott å ha muligheten til å lese E-post på telefonen. Det betyr at du kan holde deg oppdatert på bussen, mellom møter, og …. under middagen :-S Du starter gjerne med å lese E-post når du er på vei hjem, sjekker noen ganger i løpet av kvelden, og på vei til jobben neste dag.Du får en følelse av å være oppdatert på E-posten din. Det kan føles bra helt til du kommer på kontoret, åpner Outlook og finner 20-30 halvleste E-poster der.

Problemet med å lese E-post på telefonen er at du må lese og behandle dem om igjen på PC'en, siden det er håpløst å behandle E-posten helt ferdig på telefonen. Det er krøkkete å svare på E-post på grunn av telefonens minitastatur og det er vanskelig å sjekke annen informasjon du trenger for å behandle E-posten når du ikke er på PC'en.

Mentalt er du nå litt ferdig med de E-postene du har lest, så når du jobber i Outlook på kontoret og det strømmer inn nye E-poster prioriterer du disse istedenfor å behandle ferdig dine halvleste E-poster. På denne måten ender du lett opp med et isfjell av E-post i Innboksen din der bare de nyeste er synlig over vannet, mens de fleste gjemmer seg under overflaten. Det kan føre til at du overskrider tidsfrister, og de som har sendt deg E-post tror du ikke prioriterer deres E-post siden de ikke får noe svar fra deg.

Men E-post på telefonen kan absolutt være et gode bare man gjør noen forberedelser og bruker telefonen smart. Jeg bruker Outlook regler som blir behandlet på E-post tjeneren til å sortere posten min og velger så å synkronisere bare den E-posten som gir mening å lese på telefonen. For oppsett av regler, se Tilbake fra ferie med hundrevis av E-post i Outlook? Fortvil ikke, du kan få hjelp!

Jeg deler inn E-post jeg vil se på telefonen i to grupper.

1. Viktig E-post jeg må lese så fort som mulig. Dette er E-post der jeg står spesifikt på Til: linjen. Jeg ser normalt på hvem som har sendt den og overskriften for å bestemme om den haster, og trenger å lese den nå. Hvis ikke lar jeg den ligge ulest og behandler den på PC'en senere.
2. Informasjon jeg må leses men som ikke haster. Dette er E-post der jeg står på Kopi: linjen, eller der den er sendt til en distribusjonsliste. Disse leser jeg gjerne på bussen, eller når jeg venter på noe og ikke kan gjøre noe annet fornuftig arbeid. Disse trenger jeg normalt ikke å behandle videre på PC etterpå, så de er jeg ferdige med når de er lest.

   En tredje gruppen med E-post er de jeg ikke ønsker å synkronisere til telefonen. Dette er E-post jeg ikke kan gjøre noe med på telefonen. Eksempler på dette er godkjenning av reiseregninger fra teamet mitt, innkjøpsordre og fakturagodkjenninger og andre systemmeldinger. Ved å ikke vise disse på telefonen og skille viktig E-post fra E-post som bare inneholder informasjon som jeg må lese reduserer jeg mengden jeg behandler på telefonen og gjør det lettere å bruke telefonen smart sammen med PC'en. 

Har du en Windowstelefon (som vist over) kan du enkelt vise de ulike mappene du synkroniserer direkte på startskjermen. Gå inn i Innboksen, trykk på de tre prikkene nederst på skjermen og velg mapper. Velg "vis alle mapper". Trykk og hold på mappen du vil feste til startsiden og velg "fest til start".

Har du andre typer telefoner må du gå inn i mappestrukturen og velge mappe å lese derfra.