Du har nå 3 innbokser. Hvordan fikser du det?

Jeg snakket med en frustrert Teams-bruker nylig som følte at hun hadde mistet oversikten. Gjennom år hadde hun brukt innboksen i Outlook som oppgaveliste. Det fungerte før fordi alle som ville henne noe sendte en epost, og når hun kom på noe hun måtte gjøre eller følge opp sendte hun en epost til seg selv. Dermed var alle oppgavene på ett sted, i hennes innboks.

Men med innføring av Teams raknet denne måten å jobbe på. Nå kommer henvendelser også ved at hun blir nevnt i en Teams-kanal, eller hun får en forespørsel i Teams-chatten.

Vi er jo generelt for teknologiske nyvinninger, bare ikke vi trenger å endre oss ....

Det er ikke enkelt å gi slipp på en arbeidsmåte når man har noe som har fungert i årevis. Det føles tungt og man vegrer seg for å gjøre det. Likevel er det noen ganger nødvendig fordi verden rundt oss forandrer seg. 

Vi må fremdeles forholde oss til epost fordi det er den mest kurante kommunikasjonsformen med eksterne, og samtidig vil flere og flere interne henvendelser komme i Teams. Så hvordan kan vi behandle forespørsler i epost, kanalsamtaler og chatt? Og hvordan kan vi samle alle oppgaver fra de ulike kanalene i en liste nå?

Mitt praktiske forslag til å løse dette finner du i dette blogginnlegget Hva gjør vi når forespørslene kommer inn i Teams og ikke i Outlook?

Og om du vil du sette dette inn i en større sammenheng kan du lese om det her Planlegg, prioriter og få stålkontroll på alle oppgaver

Alt som er skrevet over handler om å ta kontroll over alt som kommer inn til deg. Men hva med dine oppgaver som du må gjennomføre for å nå dine mål? Jeg tror ikke det å sende epost til seg selv holder lenger her heller. Med en større mulighet til individuell prioritering av hvor og når man arbeider kommer også en større forventning til å lage sin egen plan for å nå jobbmål, og følge denne. Det kan du lese mer om her Et mål uten en plan er bare en drøm.

Ja, verden rundt oss blir ikke enklere med nye verktøy, men som det står på en T-skjorte jeg kjøpte,

Du kan ikke stoppe bølgene, men du kan lære deg å surfe!

Et mål uten en plan er bare en drøm

Jeg gjennomførte nylig Smart endring Webinaret "Hvordan du blir god på selvledelse, og oppnår dine mål med mindre stress "(Se dette som gratis nettkurs her). I en undersøkelse jeg gjorde i forbindelse med  dette svarte 3 av 4 at de hadde mål, i alle fall på en del arbeidsområder. Det er i tråd med min erfaring, og jeg mener det er en nødvendig forutsetning for å kunne arbeide selvstendig og ikke måtte bli tildelt oppgaver hele tiden fra andre.

Har du mål, og en plan for å nå dem?

Likevel hadde bare 1 av 5 en oppfølgingsplan med sjekkpunkter. Halvparten sjekket hvordan de lå an til å nå målene månedlig eller sjeldnere. Ja 1 av 4 sjekket målene sine bare før den årlige medarbeidersamtalen.

Ikke alle har jobber der man har klare mål. Faktisk er mange mål så overordnede og utydelig utformet at det kan være vanskelig å lage en plan for å nå dem. Selv om jeg har arbeidet i virksomheter som er ganske gode på målformulering og har systemer for det, har jeg alltid følt et behov for å konkretisere dem for meg, og lage en plan for å nå dem.

Her er et eksempel på hvordan en slik plan kan være utformet:

 Ofte er punkt 1 og 2 under gitt, og så blir det min oppgave å bryte ned dette i delmål, og lage en handlingsplan for å nå målet. Dette har jeg gjort for meg individuelt, og som leder, sammen med mitt team, for å nå våre felles mål.

Hvordan gjøre utydelige mål tydelige og meningsfylte?

Jeg vet mange synes det er vanskelig å måtte finne på, og ta i bruk en struktur, og gjøre det som kreves for å gjennomføre en plan. Det er heller ikke alle som har målbare mål. Jeg har arbeidet 10 år med HR og da er det mye vi jobber med som ikke kan tallfestes og måles. Likevel er det noen forventninger til hva vi skal gjøre, og oppnå. Da kan vi ta i bruke beskrivende mål. For eksempel kan "uoppfordret god tilbakemelding fra målgruppen" være noe vi kan dokumentere. Noen ganger kan vi også dokumentere en gjennomført aktivitet som det er allmenn aksept for gir positivt resultat. Dersom vi gjennomfører opplæring av ansatte tror vi dette vil gi en positiv effekt på arbeidet, uten at vi nødvendigvis kan måle dette direkte.

Derfor er min erfaring at selv arbeid der man ikke kan måle resultat direkte vil oppleves mer målorientert og meningsfullt om man beskriver mål og lager en plan for å nå dem, om så bare for sin egen del.

Hvorfor tror jeg dette er spesielt viktig nå?

Skal vi lykkes i en hybrid arbeidshverdag der vi ikke vet når vi treffer vår leder, kolleger eller medarbeidere neste gang på kontoret, vil mål, og en plan, gjøre det enklere å prioritere vår arbeidsdag og definere våre egne aktiviteter uavhengig av andre. Vi kan føle oss trygge på at vi arbeider med det som er viktigst. Det gjøre det også enklere å kommunisere dette til vår leder.

Hvordan kan jeg komme i gang?

Jeg vil anbefale å starte enkelt, med en plan som vist i tabellen over. Er dere en gruppe som jobber med felles mål, vil det være en stor fordel å kunne gjøre dette i fellesskap.

Vil du, eller dere ha en kick-start på dette arbeidet har Smart endring en workshop som egner seg for gjennomføring i en gruppe, og et nettkurs for deg som vil gjøre dette for deg selv. Der går vi gjennom en 4-punkts prosess fra mål til handling der su lager din egen plan, og lærer å beskytte en del av din tid for å gjennomføre den.

Sjekk ut den bedriftsinterne workshopen Smart måloppnåelse i en hybrid arbeidshverdag og det tilsvarende nettkurset her.

Hvorfor du må - og bør - begrense størrelsen på samtaler i Teams

I det siste har jeg fått to forespørsler om hvor stor en Teams kanalmelding eller chat kan være.  Jeg må innrømme at jeg ble litt forbauset, for i de siste 4 år har jeg ikke fått dette spørsmålet noen gang. Nå har noen åpenbart truffet denne grensen, og da får man meldingen.

Jeg må innrømme at min første tanke var, vil du virkelig skrive lange meldinger i Teams? Gjør du det på epost? Hvor mange orker å lese en lang melding?

Hvor mye er 28 kilobyte?

I følge Microsoft er maksimal størrelse på en melding i en kanal, svar på en melding, og chatt 28 kilobyte. Hvor mye er det egentlig? Jeg testet. Det er ca. 1200 ord i en formattert melding med tekst, kulepunkter, og tabeller. Det utgjør ca. 3 A4-sider, eller 4-6 "sider" når du leser meldingen i Teams. Eller 9 "sider" på mobilen! Det er ganske mye i dette formatet.

Men du kan også møte grensen mye fortere om du kopierer ut en tekst med bilder inne i teksten fra Word. Da teller størrelsen på bilder med og 28kb rekker ikke langt da. Jeg kan god være enig med de som mener dette er en kunstig begrensning, men uansett vi må tenke på hvordan vi skal løse dette.

Jo lengre tekst, jo færre leser alt

I 2018 skrev jeg et blogginnlegg om Hvordan skrive epost med militær presisjon og vinne Innboks-slaget

Kort sagt handler det om at vi tror alle leser eposter vi sender dem. Det gjør de ikke! Men du øker sannsynligheten for at de gjør det om du holder det kort og med en handlingsorientert overskrift. Dette må vi tenke på også når vi skriver meldinger i Teams.

Når du går inn i en Teams-kanal for å oppdatere deg ser du flere meldinger på siden du kommer inn på. Er du heldig har de som starter samtaler der lagt inn en overskrift om hva saken gjelder. Deretter ser du de første 3-4 linjene i meldingen. Basert på dette velger jeg om jeg trykker på Se mer for å lese videre. Dersom det ikke blir tydelig for meg i løpet av de få linjene at dette er tiden verd for meg går jeg til neste melding og leser aldri resten.

Hva gjør du om du har mye du vil formidle i Teams

Siden vi nesten alltid er på nett kan vi godt inkludere lenker og referanser til mer materiale i en Teams-melding. Så kanskje skrive en tydelig handlingsorientert interessevekker i Teams-meldingen og legge ved lenker til mer detaljert informasjon i meldingen? Fremfor å trykke på Se mer kan det være bedre klikke seg inn på et velskrevet og oversiktlig dokument for detaljer slik det fremgår i illustrasjonen.

Vil du eller dere bli gode på å erstatte eposten med Teams-samtaler kan dere trene sammen i den bedriftsinterne workshopen Smart samarbeid med Teams. Er det bare deg kan du gjennomgå samme innhold i et Smart endring nettkurs.

Det blir varig endring i arbeids- og samarbeidsformer

For ett år siden skrev jeg et blogginnlegg, Selvledelse kan ikke foregå i et vakuum i 2021. Om at fortsatt bruk av hjemmekontor setter større krav til at ledere og team må planlegge og koordinere arbeidet for å oppnå felles mål. For at alle skal vite hvor vi er som team, er det viktig å ha en struktur der planer, status og felles informasjon er enkelt tilgjengelig. Dette er ikke en kvikk-fiks, men krever en systematisk tilnærming og arbeid for å oppnå varig gode arbeidsformer.

Har dere Teams kan det være en stor fordel å benytte dette til å skape en slik struktur. Da mener jeg ikke at vi skal bruke "avdelingsteamet" mange har og som inneholder alt mulig om det som skjer i avdelingen, men et eget Team som har som formål å styrke teamledelse, leder-medarbeider-relasjonen og legge grunnlaget for å lykkes som team i å oppnå felles mål.

Det er den opplevde avstanden som betyr noe

Jeg har i mange år gjennomført kurs i distanseledelse for mange hundre ledere både bedriftsinternt, og som åpne kurs gjennom Confex. I dette kurset bygger jeg på egne erfaringer som internasjonal leder i Microsoft og på undersøkelser som dokumenterer hva som er viktigst for å lykkes når leder og medarbeidere, og team-medlemmene selv ikke ser hverandre daglig. Det er jo nettopp det som er tilfelle i dag der mange jobber lite på kontoret, men likevel må vi samarbeide for å nå felles mål.

Se: Confex - Sertifisert kurs i distanseledelse Dersom du melder deg på dette, oppgi kode Hopland2022 så får du 15% avslag i kursprisen.

Det som er viktigst er den opplevde avstanden, eller kontakten vi har med hverandre. Å sitte på samme sted er faktisk det minst viktige. Dersom vi setter betydningen av dette til 1-en, er den operasjonelle avstanden 2-to. Altså dobbelt så viktig. Hva innebærer dette? Jo det er hvor enkelt det er å samarbeide. Har vi et felles sted å dele arbeidsmateriale og planer? Arbeider vi mot felles mål, og funger møte-løsningene våre godt?

Den viktigste faktoren er den personlige avstanden, altså hvor godt vi kjenner hverandre. Men det interessante er at denne ikke er relatert til å møtes på kontoret, men kan oppnås på andre måter.

Opprett ditt Team for målrettet samarbeid

Dersom du nå vil opprette et Team slik jeg foreslår får du her et forslag til struktur. Opprett Teamet som et Privat Team og invitere alle team-medlemmer. Her har vi felles kanaler for mål og handlingsplaner, status og planleggingsmøter, og for interne prosjekter, fokus- og fag-grupper.

I tillegg oppretter vi en privat kanal for hver medarbeider som et sted vi kan dokumentere personlige mål, 1:1-samtaler og utviklingsplan. Den er det bare leder og den enkelte medarbeider som ser. På denne måten har vi alt som har med teamutvikling og felles mål samlet.

Hva med det sosiale? Bær vi ha en sosial kanal også? Det er mulig, men for menge vil det være bedre å bruke en eller flere gruppechatter til sosiale formål, og til annet som ikke passer i en kanal. Så benytter vi kun Teams-kanaler for strukturert teamsamarbeid i arbeidsprosesser og prosjekter.

Hjelp til å etablere struktur og samarbeidsform

Dersom dere ønsker starthjelp for å bygge struktur for mål, handlingsplaner og gjennomføring av disse kan dere vurdere de bedriftsinterne workshopene:

• Smart teamledelse i en hybrid arbeidshverdag - for teamledere og prosjektledere

• Smart måloppnåelse i en hybrid arbeidshverdag - for teamledere og team-medlemmer

Sjekkliste for inkluderende hybridmøter

Gjennom en lang periode er vi blitt vant til at møtene er digitale. Når alle deltar i møtet fra hvert sitt sted har alle de samme mulighetene til å bidra, og ingen har noen spesiell fordel. Det som kompliserer møtene er når noen sitter sammen i et møterom, og noen sitter for seg selv andre steder. Det vi i dag kaller hybridmøter. Da er det lett at de som sitter i møterommet kommuniserer mest med hverandre, og glemmer de som ikke er i møterommet. Det krever god bevissthet og omtanke for å sikre at alle er likeverdige deltakere i møtet. En del har "løst" problemet ved at de som deltar fra kontoret sitter på hver sin plass, men det føles litt dumt ut når vi kunne ha samlet oss i et møterom. VI velger tross alt å komme på kontoret for å møtes.

Gjennom de mange årene jeg jobbet i Microsoft har jeg hatt både positive og negative erfaringer med hybridmøter. Her får du en sjekkliste som kan hjelpe både deg og andre møtedeltakere å få en bedre og mer inkluderende opplevelse i hybridmøtene.

1 - Alle deltakere må være med i nettmøter selv om de er i samme rom.

Ofte er det bare en i rommet som kobler seg opp til nettmøtet. Da blir resten i praksis tilskuere fordi de ikke kan bidra i kommunikasjon og samarbeid gjennom møteverktøyet. Alle deltakere må være med i nettmøter selv om de er i samme rom. Da kan alle bidra i chat, tavler og annet innhold.

I denne perioden har mange skaffet seg avanserte møteroms-systemer der det er rommet som deltar i møtet. Det er fint for å ha felles lyd og bilde i møtet, men alle må likevel delta fra egen PC for å kunne bidra i arbeid på felles dokumenter eller tavle, og dele informasjon i møtechatten, Ha gjerne på eget kamera i tillegg til møterommets kamera. Da kan deltakere som sitter andre steder se deg tydeligere når du snakker, fremfor at du er en liten prikk nederst ved bordet i møteromsvideoen. Bruker dere Teams kan dere gjerne sette opp "Sammen-modus" på møteromsskjermen.

2 - Møterommets Whiteboard må erstattes med digital tavle

Microsoft Whiteboard i Teams-møte

Det går gjerne ikke mange minuttene før noen i møterommet hopper opp og begynner å tegne, eller skrive noe på møterommets Whiteboard. Da føler de som sitter hjemme seg glemt og utelatt. De ser ikke tavlen, og kan ikke bidra. Derfor må møterommets tavle erstattes med digital tavle. Det har de fleste møteverktøy innebygget. Da blir alle møtedeltakere likeverdige og kan bidra uansett om man er i møterommet, eller hjemme.

3 - Ikke demp mikrofonen i møterommet

Noe jeg har observert mange ganger er at de som er i møterommet ofte kan komme litt før møtet starter. De har startet nettmøtet men dempet mikrofonen. Det samme gjelder ofte i pauser. Da føler de hjemme seg ekskludert. De får ikke ta del i den uformelle praten og tror de som er i møterommet har hemmeligheter andre deltakere ikke skal høre. Så min anbefaling er å ha åpen mikrofon i møterommet hele tiden.

4 - Gjør møtet engasjerende og inkluderende for alle.

For større møter, bruk spørreundersøkelser for en quiz, en kunnskapssjekk, eller for å lodde stemningen om et møtetema. Bruk møteverktøyets håndsopprekning for å signalisere at man vi si noe. På den måten kan alle bli inkludert uansett hvor man befinner seg. Erfaringen er gode med å utnevne en “produsent” i tillegg til møteleder som kan følge med både de i rommet og de som deltar fra et annet sted. Det gjør at det kan være lettere for de som ikke er i møterommet å bli sett og hørt.

Mange er ukomfortable med å ta ordet i større møter. Ved å dele opp i grupperom kan man får til gode diskusjoner i mindre enheter. Da er det praktisk at de som sitter i møterommet er en gruppe.

5 - Pass tiden

Alle er opptatte og mange skal i nye møter. Bekreft i møtet at vi skal avslutte på tid og rund gjerne av 5 minutter før. Er det et Teams-møte får alle et varsel når det er 5 minutter igjen av den avsatte tiden. Bestem deg på forhånd hvordan du vil bruke dem.
Du kan med fordel invitere til 25 minutters og 50 minutter møter. Da får alle en liten pause før neste møte. Les hvordan du oppretter 25 og 50 minutters avtaler automatisk i Outlook Opprett møter i Outlook med pausegaranti

VI dere bli gode på inkluderende møter, workshops, webinarer og konferanser? Sjekk ut den bedriftsinterne workshopen Smarte nettworkshops og konferanser med Teams.

Hva ville skjedd om pandemien hadde oppstått på 80-tallet?

Bjørn i Seattle på 90-tallet. Legg merke til mobiltelefonen i beltet

Da jeg startet i HP i 1982 fantes ikke PC, mobiltelefoner og Internet. I alle fall ikke tilgjengelig for bruk av de fleste. Noen få hadde terminaler knyttet til en sentral datamaskin og kunne sende og motta intern epost. Vi andre fikk en utskrift på sebra-papir om noen fra hovedkontoret sendte en epost. Etter hvert fikk jeg min terminal og kunne kommunisere på epost, men bare internt. For ekstern kommunikasjon var telefaxen en revolusjon :-)

Jeg husker at jeg etter ferier dro på kontoret søndag kveld fordi jeg var spent på å se hva som var i innboksen min før jeg startet på jobben igjen mandag. Det trenger jeg ikke å gjøre i dag,

Hva ville skjedd om pandemien hadde truffet oss da? Det er veldig vanskelig å forestille seg. Hjemmekontor hadde i alle fall ikke vært aktuelt.

Om du vil se hvordan mulighetene utviklet seg videre, spill av min sommerhilsen her.

Jeg ønsker deg en god og avslappende sommer og håper du vil fortsette å lese mine tips til å jobbe stadig smartere og oppnå bedre resultater med mindre stress. Abonnerer du på bloggen går du ikke glipp av et eneste tips. Skulle det regne mye og du vil bruke litt tid på å øke din digitale kompetanse kan du sjekke ut Smart endring nettkurs du kan gjennomføre på egenhånd og i eget tempo.

Vi kan ikke møtes på denne måten lenger

Finn Gomnæs leder firmaet teamtraining. Han er samarbeidspartner og gjesteblogger hos Smart endring

Basert på mer enn 30 års erfaring fra lederutvikling og teamutvikling har jeg erfart hvor viktige møter er som verktøy i utøvelse av lederskap og gjennomføring av endringsprosesser.  

Derfor er det litt forstemmende å oppleve møter som i tillegg til å være dårlig planlagt også blir lite profesjonelt ledet.  Som en avdelingsdirektør sa til meg: Hadde forretningsprosessene våre fungert like dårlig som møteprosessene så hadde vi gått konkurs. 

Hva er så årsakene til at virksomheter ikke ser det store potensialet som ligger i å effektivisere møtevirksomheten – spesielt når antall møter øker på grunn av en arbeidshverdag som preges av krav til hastighet og samhandling og at det er enkelt å okkupere tider til aktuelle møtedeltakere gjennom å spore opp ledige tider i møtekalenderen.  

Noen av årsakene er at møter kan oppleves som effektiv bruk av tiden fordi det er viktige saker som står på agendaen og det tas viktige beslutninger. beslutninger som skaper fremdrift. 

Kvantitet er ikke det samme som kvalitet. 

Undersøkelser viser at kvantiteten på møter har økt de siste årene, men kvaliteten har gått ned. Ikke bare har møtene blitt mindre effektive – de har også blitt dyrere. Den største kostnaden er jo lønnskostnadene. 

Starten på en effektivisering av møtevirksomheten kan være å se litt kritisk på hvor mye møtevirksomheten «stjeler» fra det operative arbeidet som skal sikre lønnsomhet og kundetilfredshet 

Trender og forklaringer på endringer i møtevirksomheten. 

Tall fra amerikanske studier sammenstilt av BOOQED kan gi en indikasjon på hvilket effektiviserings-potensiale møtevirksomheten representerer.

• Tid brukt på møter har økt med 8% til 10% årlig siden 2000. 

• 51% av dem undersøkelsene omfatter er enige i at antall møter er stigende. Dette kan være på grunn av endringer i arbeidskulturen, mindre hierarkiske og mer prosjektorienterte organisasjonsstrukturer. 

• Grupper og mennesker er mer selvstyrte. Ansattes meninger og ideer blir hørt og møter er ofte inngangsporten til disse ideene.  

Hva er grunnene til at møter som oppleves som tidstyver fortsatt gjennomføres? 

En av grunnene er at de reelle møtekostnadene går under radaren. Møter er derfor en stor x-faktor i virksomhetens ressursbruk. Når kvaliteten på møtene heller ikke måles, bare oppleves, tallfester vi heller ikke tidsbruken. Da ser vi ikke det forbedringspotensialet som kan ligge i å effektivisere møter. Mange har heller ikke forståelse for hvor viktige møter kan være lederverktøy.

Basert på forskning, intervjuer og egne erfaringene har jeg derfor utarbeidet systematikk og verktøy for å kunne gjennomføre en ukomplisert endringsprosess som vil redusere møtekostnadene og få møtene til å fungere som effektive samarbeidsarenaer.  

Vil du og din organisasjon gjøre noe med dette kan du lese mer på www.teamtraining.no. Der vil du kunne få mer informasjon om programmet Effektive møter i en digital hverdag

Hvordan sikrer jeg at jeg når frem til alle i Teams?

Mange husker sikkert da virksomheten innførte Intranett for noen år siden. Det var stor skepsis særlig blant ledere som fikk beskjed om at "nå informerer vi ikke på epost lenger. Vi publiserer det på Intranettet". Men hva om ikke alle går inn på Intranettet? Resultatet ble ofte at man publiserte informasjon, og så sendte en epost for å være sikker på at alle leste informasjonen.

Hva har Intranett med Teams å gjøre?

Jo det jeg har lagt merke til i flere organisasjoner er utstrakt bruk av å bruke @Team og @Kanal som fører til at alle medlemmer av Teamet får et varsel om meldingen, enten den er relevant for dem eller ikke. Den store forskjellen på kommunikasjon med epost og i Teams er at epost er "push", og Teams er "pull".

Når vi sender en epost setter vi den eller de som forventes å gjøre noe, altså at de som får en oppgave gjennom eposten, på Til: linjen, og de som bare skal informeres på Kopi:. Tilsvarende i Teams er at vi nevner den eller de som skal gjøre noe med @navn. De som ikke er nevnt blir informert, tilsvarende at de står på kopilinjen. På samme måte som jeg kan velge å lese en epost der jeg er på kopi, kan jeg velge å lese et Teams-innlegg der jeg ikke er nevnt. Men dersom du velger å nevne @Team fremtvinger du et varsel på min skjerm. Dette vil jeg ikke ha, og du risikerer at det blir oppfattet som litt uhøflig i likhet med å forlange en lesebekreftelse på en epost.

Du kan ikke være medlem av en kanal

Noen tror at dersom de bruker @kanal vil bare "medlemmer" av kanalen bli varslet. Men man kan ikke være medlem av en kanal. Tenk deg at dere er fem som samarbeider i et prosjekt og har en kanal i et større Team for dette. Dersom du bruker @kanal for å gi alle i prosjektet en oppgave vil alle 20 medlemmer av Teamet kunne få denne varslingen. Det var kanskje ikke det du ville?

Organiser Team-medlemmer i grupper du kam adressere

Mange savner å kunne lage en "distribusjonsliste" der man kan henvende seg til flere uten å måtte skrive inn alle navnene hver gang. Det kan du gjøre ved å bruke merker. På jobben har vi et Kriseteam der vi behandler oppståtte situasjoner. Vi har noen som kan gi IT-støtte i slike sitasjoner, men det kan være litt forskjellige over tid og jeg vet ikke hvem som er tilgjengelig når det skjer noe. Derfor oppretter jeg et merke, IT-støtte, som jeg kan adressere når jeg trenger det.

Et merke gjelder bare innenfor ett Team, så ulike Team kan ha ulike aktive merker. Dersom du vil nevne alle deltakere i en prosjektkanal, kan du opprette et merke for prosjektet og bruke @merke fremfor å bruke @kanal.

Du når også frem til dem som ikke er aktive i Teams

Epost du får dersom du ikke leser en Teams-melding innen 1 time

En usikkerhet mange har, spesielt i starten når man tar i bruk Teams, er om jeg kan stole på at min melding når frem til adressaten. Hvordan vet jeg at den meldingen jeg sender i en chat, eller ved å nevne noen blir lest? Jeg vet jo ikke om alle er like begeistret for Teams som jeg er.

Du kan ta det helt med ro. Dersom mottakeren av din melding ikke leser den innen en time får de en epost i Outlook der de kan trykke på en lenke og lese din melding i Teams. Og alle sjekker Outlook!

Gjennomfør en workshop sammen med dine kolleger og bli enige dere imellom hvordan dere skal samarbeide og kommunisere i Teams. Smart endring arrangerer bedriftsinterne workshops i Teams der dere blir bedre på å samarbeide.

Selvledelse kan ikke foregå i et vakuum i 2021

Fortsatt bruk av hjemmekontor i stor utstrekning vil sette større krav til at ledere og team må planlegge og koordinere arbeidet for å oppnå felles mål.

I 2020 har vi ofte tenkt at vi bare skal holde skuta flytende, og strategi- og teamutvikling er satt på vent. Nå ser vi at vi må planlegge med en fortsettelse med større fleksibilitet i hvor og når man arbeider. Da må de kortsiktige tiltakene, slik som hyppige koordineringsmøter, erstattes av en mer langsiktig gjennomtenkt plan for hvordan vi arbeider og samarbeider i den nye normalen.

Se også 3 trender som vil prege arbeid og samarbeid i 2021

For å lykkes på hjemmekontoret må du lage din egen plan og gjøre daglige prioriteringer

De fleste er enige om at arbeid på hjemmekontoret krever at man i stor grad må legge sin egen plan og gjøre daglige prioriteringer uten å være avhengig av å kontakte sin leder. Da må leder og team ha så klare mål og planer at hver medarbeider kan gjøre de riktige prioriteringene og arbeide med de viktigste leveransene hver dag.

Illustrasjon FRA WORKSHOPEN SMART MÅLOPPNÅELSE I EN DIGITAL TID

I tillegg må vi ha løsninger som gir alle innsyn i status på arbeidet uten at vi må følge opp og koordinere gjennom møter og masing på epost og i Teams hele tiden.

Gjennom mange år som leder i Microsoft har jeg arbeidet sammen med mine team med å få til dette og har utviklet en 4-punkts plan jeg kaller "fra mål til handling". Der arbeider lederen sammen med sitt team for å utvikle en felles plan for teamet som så blir til individuelle planer hver enkelt kan gjennomføre relativt selvstendig.

På den måten blir mål og plan forankret hos alle og det trengs minimal oppfølging og koordinering i det daglige.

Høy fleksibilitet og selv-ledelse krever planlegging og struktur

Gjennom bruk av digitale samhandlingsverktøy på teamnivå og individuelt nivå trengs få møter for koordinering og status. Det frigjør tid til å ha en mer personlig agenda i 1:1 mellom leder og medarbeidere og til mer sosial vinkling på team-møter.

Illustrasjon fra workshopen Smart ledelse i post-korona arbeidshverdagen

Planen revideres vanligvis en gang i kvartalet med månedlige sjekkpunkter der man deler resultater, beste praksis og der hver enkelt kan få innspill til justeringer. Det kan selvfølgelig være krevende å innføre et slikt opplegg, men gevinsten kan også være høy både på kort og lang sikt. Alle oppnår større fleksibilitet og jobbautonomi i det daglige uten at ledere og prosjektledere føler å miste oversikt og kontroll.

Ta gjerne kontakt med meg, Bjørn O. Hopland på 90173524 eller bjorn@smartendring.no for en uforpliktende prat om dette. Du kan også se på innholdet i workshopene under, og som kan kick-starte dere i en slik prosess.

For ledere: Smart teamledelse i den hybride arbeidshverdagen

For team: Smart måloppnåelse i en digital tid

For alle: Smart prioritering og planlegging med Outlook, Teams og To Do

3 trender som vil prege arbeid og samarbeid i 2021

Det er tid både for tilbakeblikk og noen tanker om hva 2021 vil bringe. Her er 3 trender jeg tror vil prege mange arbeidsplasser fremover og noen tilbakeblikk på Smart endring blogginnlegg i dette året som gir grunnlag for å tro noe om dette.

Den første påvirker hvordan vi samarbeider, den andre hvordan vi organiserer vårt eget arbeid, og den tredje hvordan virksomheten kan legge til rette for enklere arbeid og samarbeid.

1. Selv når vi får komme tilbake til kontoret vil mange fortsatt ønske å beholde fleksibiliteten og mulighet til å jobbe hjemme. Dette fører til at de fleste møter blir hybridmøter og vi trenger effektive møteprosesser tilpasset dette.

2. Større frihet til å velge arbeidssted krever bedre selvledelse og økt ansvar for egen plan. Dette øker behovet for god prioritering, planlegging og en renessanse for tidsstyring.

3. Teams-året 2020 videreføres og Teams vil bli den nye arbeidsflaten der du starter dagen. Flere vil tilpasse Teams-kanaler med tilleggsverktøy for ulike arbeidsområder.

1. Effektive hybridmøter

Vi kommer ikke til å vite på forhånd hvem som dukker opp i møterommet og hvem som blir med i møtet hjemmefra. Det betyr at alle møter må planlegges som nettmøter for å være forberedt på dette. Tradisjonelt har bare en av deltakerne i møterommet koblet seg opp til nettmøtet. Det er OK dersom vi bare skal prate sammen, men møter i dag krever ofte mer samhandling med å bruke tavle for å bidra med ideer, eller å samarbeide om et tekst. Da holder det ikke med å bruke tavlen på møteromveggen. Vi må bruke den digitale tavlen i nettmøtet og da må alle i møterommet delta i møtet fra egen PC.

HAr du opplevd slike møter?

Vi har sett at mange har økt antallet møter i 2020 fordi vi i mindre grad har kunnet gjøre avklaringer når vi møtes på kontoret. For å holde antall møter nede må vi bli mer bevisste på om vi trenger å ha et møte, eller om vi med fordel kan koordinere oss gjennom Teams-meldinger og prosjektverktøy. For de møtene vi velger å ha stilles det høyere krav til forberedelse for at de skal bli effektive.

Ha færre møter og arbeid mer effektivt og fleksibelt på hjemmekontoret

Behovet for planlegging, koordinering og oversikt har aldri vært større

2. Fleksibilitet og selvledelse

Med frihet kommer ansvar. Når vi i større grad arbeider der vi finner det hensiktsmessig kan vi i mindre grad basere oss på å gjøre muntlig oppfølging og avklaringer. Det fører til mer digital, skriftlig kommunikasjon. Fra før har den vanligste måten å sende en forespørsel, eller be noen om å gjøre noe, vært å sende en epost. Det blir nok ikke borte, men i tillegg får vi nå slike forespørsler gjennom Teams eller Slack, gjennom CRM og prosjektverktøy og vi kan få oppfølgingsoppgaver i møter. Vi kan ikke regne med å kunne gjøre alle oppgavene samme dag, så vi må prioritere og planlegge dem utfra viktighet og frister. I tillegg til å planlegge må vi utøve selvdisiplin, og håndtere avbrytelse og andre forstyrrelser.

Arbeider du med det som er viktigst, eller det du liker best?

3. Økt bruk av Teams-muligheter

Bildet viser Planner/Tasks tillegget integrert i en Teams-kanal

Vi er gjerne medlem av flere Team som har kanaler for ulike arbeidsprosesser. For hver arbeidsprosess kan det være fordelaktig å legge til ulike verktøy. Prosjektverktøy i en prosjektkanal, møtenotater til avdelingsmøtekanalen, og en Excel-bok til budsjettkanalen. Ved å tilpasse verktøykassen til hver kanal vil vi ha alt vi trenger av verktøy, informasjon og arbeidsmateriale på ett sted. Det sparer mye tid og gir oss bedre oversikt i arbeidet.

Når virksomheter i stadig større grad tar i bruk Teams til arbeidsprosesser og prosjekter vil skreddersøm av verktøykassen føre til at det blir enklere å få jobben gjort og vi blir mer motivert til å ta i bruk nye arbeidsformer og verktøy.

De 5 mest populære Microsoft Teams-tilleggene

Jeg ønsker dere alle en fredelig og avkoblende jul og et produktivt nytt år!

Kanskje kommer du til å oppleve det jeg beskriver i En fredag i mai 2021 - Den nye arbeidsdagen ;-)

Ha færre møter og arbeid mer effektivt og fleksibelt på hjemmekontoret

Utnytt muligheten den digitale verktøykassen gir oss til å samarbeide, holde oss oppdatert og koordinere med andre uten møter.

Bjørn O. Hopland er daglig leder i Smart endring as og rådgiver i den digitale arbeidhverdagen

Da COVID-19 traff oss måtte mange av oss plutselig jobbe hjemmefra. Selv om det å jobbe utenfor kontoret ikke er nytt hadde mange ikke opplevd utfordringene (og fordelene) med en helt digital arbeidsplass på denne måten før. Dette reiste fort mange spørsmål. Hva er den beste måten å kommunisere med kollegene på nå? Hvordan vet jeg når jeg skal ringe eller invitere til et nettmøte, og når jeg heller sender en e-post eller en chat? 

Mange har opplevd en økning i antall møter i denne tiden. Det fører til mer bunden tid og gir mindre tid til å "gjøre jobben". Møter kan være viktige, men må vi ha flere møter? Kunne noen av møtene vært erstattet av andre kommunikasjonsformer?

Må vi ha møter for å snakke sammen?

Møter er synkronkommunikasjon i likhet med en telefonsamtale, eller en prat ved kaffemaskinen. Vi må kanskje tenke nytt om hvordan vi kommuniserer med kolleger. Når du vil snakke med en, eller flere kolleger kan du ikke lenger gå bort til dem og si "Kan vi ta 10 minutter i møterommet?" Nå inviterer mange til et nettmøte isteden. Men nettmøter er ikke den eneste måte å kommunisere synkront på. Kjappe utvekslinger av meldinger i en Teams- eller Slack chat kan også være synkron kommunikasjon. Fordelen er at vi ikke binder opp tid i kalenderen, men kan ta praten som en nettprat der og da.

Les også: Det er et paradoks at mange nå har mer møter enn noen gang enda vi ikke møtes

Synkron kommunikasjon er perfekt når du trenger svar på et spørsmål med en gang. Det kan nok også være det beste når de trenger brainstorming, eller når du vil få ideer og innspill fra flere andre på en gang. Da er møter ofte det vi tenker på først. Men det er ikke sikkert det alltid er det beste.

Ulempene med synkron kommunikasjon

På grunn av samtidigheten krever det at alle er på samme (virtuelle) sted samtidig. Dette kan være vanskelig fordi det krever at vi finner en tid i kalenderen som passer for alle. Når man jobber hjemme kan det fort komme noe i veien fordi man har barn hjemme, eller en partner som også skal ha møte. En annen ting er at det du synes dere å må snakke om på et møte ikke ses på som så viktig av den eller de du ønsker å møte.

I et møte, eller i en rask chat, er det ofte lite tid til å vurdere hva som er et godt svar på et spørsmål, eller vurdere alternative løsninger på problemer. Du har kanskje ikke tid til å skaffe nødvendig informasjon eller ressurser for å løse et problem på en god måte.

Så hva er alternativet til synkron kommunikasjon?

Som du sikkert gjette er det asynkron kommunikasjon. Da er det ikke nødvendig at alle deltar samtidig i en samtale. Eksempler på dette kan være epost, samtaler i Teams-kanaler, intranettinformasjon, samarbeid gjennom prosjektstyringsverktøy og bruk av video som kan spille av når som helst.

En arbeidsprosess, eller et prosjekt vil ofte kreve møter, men om vi bruker de digitale samarbeidsskanalene på en god måte kan det bli færre møter

Men noen av de synkrone metodene kan også være asynkrone eller hybrider. Selv om chat kan gjøres i sanntid, trenger du ikke å svare på en kollegas spørsmål med en gang. Det samme gjelder kanalmeldinger i Slack eller Teams. Du kan velge å svare dem med en gang eller når du er tilgjengelig. En hybrid kan være at noen deltar i et nettmøte, mens andre kan spille av et opptak av møtet senere.

Les også: Spill inn Teams-møtet til de som ikke kunne delta

Asynkron kommunikasjon fungerer best når samtidighet ikke er nødvendig. Det gjør det mulig for alle parter å lese og svare på innhold når det er praktisk mulig for dem. De trenger ikke å avbryte det de holder på med for å tilpasse seg en møtearrangørs kalender. I tillegg gir asynkron kommunikasjon deg mer tid til å samle informasjon, ressurser, tanker og meninger før du svarer på spørsmål, eller kommer med dine ideer. Du kan også unngå misforståelser ved å ta deg tid til å tenke og gjennomlese en epost eller et Teams-innlegg før du sender.

Når bør vi møtes eller ringes, og når kan vi med fordel legge ut et Teams-innlegg?

Still deg selv spørsmålene:

• Er det viktig nok til å avbryte andre i deres arbeid?

• Må jeg ha et svar straks?

• Trenger de jeg jobber sammen med informasjon fra meg her og nå?

• Er du sikker på at vi må ha et møte på dette?

Vurder om du kan oppnå det du ønsker med å

• Sende en epost eller lage et Teams-innlegg

• Gjøre om et informasjonsmøte til en innspilt video.

• Skriv inn dine kommentarer i et dokument fremfor å ha et møte for å kommunisere det samme verbalt.

• Lag en skjermvideo for å forklare noe fremfor å gjøre en demo i et møte.

Les også: Se 5 av fordelene du får når du bytter ut Outlook med Teams

Det er ikke bare en rett måte å kommunisere på når vi arbeider på ulike steder. Noe haster og trenger umiddelbar oppmerksomhet. Andre, mindre presserende saker kan håndteres på en mindre forstyrrende og kanskje enda bedre måte. Med en bedre forståelse av når du bruker hva kan du sannsynligvis spare tid, ha færre avbrytelser for møter og oppnå høyere fleksibilitet enten du jobber hjemme eller på kontoret.

Les mer om å samarbeide når vi er på forskjellige steder og det er uforutsigbart når vi møtes.

Å lede når noen er hjemme og noen på kontoret

Du må unngå at de som sitter hjemme får følelsen av å gå glipp av noe

Dette blogginnlegget er inspirert av et innlegg fra Camtasia som leverer programvare for innspilling og redigering av video.

En fredag i mai 2021 - Den nye arbeidsdagen

Bjørn O. Hopland - Smart endring AS

Nå er det ett år siden vi startet å bruke Teams for alvor. Det har ikke vært lett å få alle med. Noen synes det var vanskelig å venne seg av med å sende intern epost, men etter hvert etternølerne med.

Last ned e-boken (9 sider) En fredag i mai 2021 - Den nye arbeidsdagen

Nå har vi nesten ikke intern epost. Den er erstattet av samtaler i kanaler for arbeidsprosesser og prosjekter, og av chat for all annen kommunikasjon.

Vi har fått en del nye ansatte i løpet av dette året og de har kommet fort inn i arbeidet fordi all tidligere kommunikasjon og informasjon er tilgjengelig for dem i Teams.

Før var det verre fordi viktig informasjon vanligvis var sendt på epost og den nye startet med tom postboks. Vi ser også at vi opplever færre misforståelser og kan arbeide mer effektivt fordi vi deler arbeidsdokumenter i Teams der det kun finnes en versjon av dokumentet alle jobber på. Ingen sender kopier av dokumenter på epost lenger.

Det er også mye raskere å få oppdatert statusrapporter, prosjektregnskap og andre dokumenter der flere skal oppdatere sine data før et statusmøte eller en frist. Før opplevde vi ofte når vi forsøkte å åpne dokumentet at det var låst av en annen bruker, og så måtte vi prøve igjen senere. Veldig frustrerende. Nå kan alle oppdatere dokumenter på en gang. Ikke dumt å gjøre slike tilbakeblikk av og til. Da oppdager man at det faktisk har skjedd ganske mye det siste året.

Last ned e-bok (9 sider) om en fredag i mai 2021 - Den nye arbeidsdagen

Der kan du lese om møter før og nå, hvordan eposten behandles automatisk og om Teams der du finner din nye innboks. I en tid der noen arbeider hjemme og noen på kontoret tar vi en virtuell kaffepause. Vi samarbeider sømløst uavhengig av sted og med færre møter fordi vi løser ting kontinuerlig med samtaler i Teams. Den nye arbeidsdagen krever at du tar mer ansvar for å planlegge og prioritere. Ta kontroll over din neste uke med visuell planlegging der du får en totaloversikt over både avtaler og oppgaver.

Last ned e-boken (9 sider) En fredag i mai 2021 - Den nye arbeidsdagen

Smart arbeid og samarbeid i en post-koronatid

Som følge av Korona kommer mange til å fortsette å ha en ny arbeidshverdag der man i større grad enn før har en blanding av å jobbe på kontoret, hjemme og andre steder. Dette realiserte vi i Microsoft for 25 år siden som “The New World of Work” mens jeg var ansatt der, og det ser nå mange flere mulighetene i.

Den utfordringen mange har opplevd med å arbeide hjemme er at det kan bli vanskeligere å sette grenser mellom arbeid og fritid. Det setter større krav til selvledelse, men også til planlegging og til ledere. Skal man kunne ha fleksibilitet i å kunne styre egen arbeidshverdag må også rammene for dette være til stede. I Microsoft ville det være meningsløst å binde rammer opp til hvor mange timer man skulle være på kontoret, og det blir det nå for mange andre også. En mer fleksibel arbeidsform krever at man i større grad jobber mot mål og resultater enn at man blir målt på hvor mange timer man jobber. Det blir den nye rammen. Det som er viktig er at det må være selvvalgt. En undersøkelse gjort nylig av Gallup viser at de som selv kan velge hvor de arbeider har større jobbengasjement enn de som må jobbe hjemme, eller må jobbe på kontoret.

Les også: Det er stor forskjell på å kunne jobbe hjemme og måtte jobbe hjemme

Det å håndtere en stadig mer fleksibel digital arbeidshverdag er ikke alltid enkelt. Teknologien gir oss mange muligheter, men som Microsoft president for virksomhet utenfor USA, Jean Philippe Courtois sier det:

«The New World of Work is all about People»

Forutsigbare rammer skaper godt grunnlag for fleksibilitet.

Når alt er fleksibelt blir også alt uforutsigbart. Som leder i Microsoft var jeg vant med at alle arbeidet der det var mest hensiktsmessig. Når noen skulle forberede en presentasjon satt de gjerne hjemme for å få færre avbrytelser og for å konsentrere seg bedre. Dager jeg hadde mange nettmøter satt jeg også gjerne hjemme fordi det var unødvendig å beslaglegge et møterom en hel dag på kontoret bare for meg selv. Møterom er det som kjent alltid for lite av.

For å skape forutsigbarhet holdt vi teammøter, prosjektmøter, salgsmøter mm. på mandager slik at man kunne planlegge for det og ha frihet til å legge sin egen plan for resten av uken. Større møter og samlingen ble lagt i kalenderen 3-6 måneder før. Ved å skape forutsigbarhet i bunden tid skapte det muligheter for alle til å planlegge rundt møter og arrangementer.

Hvordan ta vare på seg selv i en post-koronatid

Et annen måte definere rammene for arbeid i en slik form er i hvilken grad man har en god balanse mellom tid og energi brukt på jobb og resten av dagen. Siden antall timer ikke lenger kan brukes som mål trenger vi noe annet. I Microsofts årlige medarbeiderundersøkelse er ett viktig utsagn:

"Jeg blir gjort oppmerksom på viktige leveranser tidsnok til at jeg kan inkludere jobb/fritid-balanse i min plan."

Dette blir ledere målt på og det stiller krav til at de må planlegge. De kan ikke bare si "denne rapporten må jeg ha i morgen" Da ødelegger de din dagsplan. Man må få en rimelig tid til å prioritere forespørsler inn i egen plan.

Trår du vannet, eller går du på crawl-kurs for å få opp farta?

Men det stiller også krav til at de ansatte også planlegger og er i stand til å arbeide selvstendig. Når plutselig mange måtte jobbe hjemme og møtene ble omgjort til Teams-møter ble mange kastet ut på dypt vann. De lærte fort å ta enkle svømmetak, men ikke å crawle som er mye mer effektivt for fremdriften.

I henhold til undersøkelse fra Company Pulse har 44 % ikke har en tilrettelagt arbeidsplass i hjemmet, utilstrekkelige teknologiløsninger og manglende kompetanse, eller de er ikke tilstrekkelig disiplinert.

Arbeidsmiljøloven sier at det skal gis tilstrekkelig informasjon og opplæring slik at arbeidstakeren er i stand til å utføre arbeidet når det skjer endringer i arbeidssituasjonen, og  som følge av innføring av ny teknologi.

I en post-koronatid der både arbeidsgivere og arbeidstakere blir enige om at det er en god ide å fortsette med en del av arbeidet hjemme kan alle vinne mye på ta et kurs i crawl, og ikke fortsette med å bare trå vannet :-)

VI snakker ikke om dager med opplæring, men om timer. Det er ikke så mye som skal til, men det er viktig å skape en felles forståelse for, og individuelle ferdigheter i, hvordan vi nå skal arbeide og samarbeide i den stadig mer fleksible digitale arbeidshverdagen.

Sjekk ut Smart endrings workshops og programmer for en post-koronatid på www.smartendring.no For dere som bruker Teams vil et bra startpunkt kunne være 2 x 1 times workshop i Bruk Teams smartere og Smartere nettmøter med Teams

I tillegg anbefaler jeg å vurdere en 2-3 timers bedriftsintern workshop for ledere i Smart ledelse i post-korona arbeidshverdagen

Jeg ønsker dere alle en god sommer og en fremgangsrik post-koronahøst.

Se 5 av fordelene du får når du bytter ut Outlook med Teams

Du kan lede en hest til vannet, men du kan ikke tvinge den til å drikke. Gammelt jungelord 😉

Det er ikke lett å bytte til Teams for en som har brukt Outlook til arbeid og samarbeid,  kalender og deling av dokumenter i årevis. Vi er vanedyr og vaner er ikke enkle å endre. For å gjøre daglige oppgaver i Teams istedenfor i Outlook må vi over en terskel, og det krever mer av oss i en periode fordi vi må tenke på hvordan vi skal gjøre det hele tiden. Med tiden går dette på automatikk og da koster det oss ikke noe lenger.

Hvordan holder vi motivasjonen oppe i overgangen til Teams?

Kanskje vi må minne oss selv om årsaken til at det er verd det. Spesielt når det gjelder å slutte å sende epost internt, men kun bruke Teams.

5 gode grunner til at det er verd å bytte fra Outlook til Teams

1. Du må selv sortere all informasjon som kommer i din Outlook Innboks. I Teams er informasjon er allerede sortert i kanaler utfra arbeidsprosess og prosjekter.

2. Du må prioritere eposten for å skille viktig fra uviktig og det som haster fra det som ikke haster. I Teams følger du med på dine viktige kanaler og ignorerer resten.

3. Alt du sender på epost havner i noens personlige postboks. I Teams bruker du @omtaler gir deg mulighet til å  varsle bare de som må følge opp noe samtidig som andre blir informert.

4. Du får epostvarslinger på alt eller ingenting i Outlook. I Teams får du bare varsler på viktige meldinger for deg.

5. Viktig informasjon du sender på epost blir ikke tilgjengelig for de som starter i ny jobb, eller i prosjektet neste uke. I Teams er all informasjon du deler også tilgjengelig for nye i organisasjonen eller prosjektet.

Om vi minner oss selv og andre på dette blir det kanskje enklere å holde motivasjonen oppe til vi har nye arbeidsvaner i fingrene. Det som også hjelper veldig er når alle andre rundt deg også gjør en innsats for å flytte til Teams. Etter hvert som flere og flere gjør dette fører det til en ny arbeidskultur. Da sitter det i veggene og nye som kommer inn i organisasjonen vil fort kopiere den riktige måte å gjøre ting på.

Det gjelder å bygge kritisk masse - fort!

Jo flere som går over til nye arbeidsmetoder, jo fortere vil den nye arbeidskulturen sette seg. Ofte kan det være vanskelig å gjennomføre god opplæring for alle fort.

Noen trenger grundig opplæring, slik som de som arrangere og leder mange møter. Eller de eier Team og kanaler og er ansvarlig for struktur og arbeidsform i en arbeidsprosess eller prosjekt. Det behovet dekkes i Smart endrings 2-3 timers workshops.

De fleste er bare deltakere i møter, og de jobber innenfor en fastlagt Teams-struktur. For dem har Smart endring to nye 1-times nettworkshops.

• Smartere møter med Teams og

• Bruk Teams smartere

Alle deltar fra egen PC og vi gjennomfører reelt Teams-samarbeid og gjennomfører Teams-møter basert på virksomhetens eget Teams-oppsett. Dette er ikke et webinar der deltakerne lytter passivt, men 1-times nettworkshops med inntil 20 deltakere.

Prisen er noen hundrelapper pr. ansatt og 20, 50, eller 100 ansatte kan få opplæring på bare en dag! Da bygger vi kritisk masse fort. Kontakt meg på bjorn@smartendring.no eller ring meg på 90 17 35 24 for et godt tilbud.

Verden blir aldri den samme

Mens Norge holder på å åpne forsiktig opp igjen sier de fleste at denne perioden vil føre til permanente endringer i arbeidsvaner og digitalt samarbeid. Det er en åpenbar mulighet til å skape høyere fleksibilitet, redusere reiser og spare kostnader. Mange som plutselig ble kastet inn i Teams-møter ble nødt til å akseptere dette, men ikke nødvendigvis like det. Jeg vet også at mange føler avmakt og ikke synes dette har vært noe produktivitetsløft, eller noen gevinst på andre måter.

Hvordan kommer vi oss fra å klare det når vi må, til å like det og oppleve det som mer produktivt?

Ja for det kan faktisk være det. Da jeg arbeidet som leder i Microsoft var det veldig vanlig å høre noen si "jeg jobber hjemme i morgen fordi jeg må lage en presentasjon", eller få noe annet konsentrasjonsarbeid gjort. Videre, "bare send meg en melding om det er noe", og "jeg blir med på morgenmøtet på nett". Dette var noe mana valgte selv. Det er ikke så attraktivt å jobbe hjemme når man ikke får komme på kontoret som mange ennå opplever.

Les mer om dette i: Det er stor forskjell på å kunne jobbe hjemme og måtte jobbe hjemme

Mange har innsett at det blir varig endringer og allerede økt takten i den digitale kompetansebyggingen for ansatte. April i år har til tross for påske vært den travleste måneden for Smart endring i 2020. Spesielt har mange vært interessert i hvordan bruke Teams og benyttet seg av tilbudet om 1-times nettworkshop i Smarte nettmøter med Teams, fulgt av Smart samarbeid med Teams.

I løpet av de siste tre årene har med enn 5000 deltatt i workshops med egen PC basert på Smart endrings pedagogikk og materiale. Noen workshops ledet av Smart endring, og mange av interne samhandlingsambassadører og digitale ildsjeler. Enten dere har 5 eller 5000 ansatte kan vi sette sammen et program som gjør at alle ansatte mestrer og blir fortrolige med Teams og andre verktøy i Office 365 verktøykassen.

Ta gjerne kontakt med meg på bjorn@smartendring.no, eller på telefon 90173524 for å se på muligheten til å gjennomføre et program for et digitalt løft i deres virksomhet.

Må vi vente på at ledelsen skal bestemme, eller kan du bestemme dine arbeidsverktøy selv?

Den største utfordringen med den digitale arbeidshverdagen er ikke å mestre funksjoner og teknologi, men å endre vaner og kultur for å arbeide, samarbeide og kommunisere på nye måter.

Jo større deler av organisasjonen som blir påvirket, jo vanskeligere er det. Derfor er det viktig å ta beslutninger om verktøy og arbeidsform på riktig nivå. Det er ingen grunn til at arbeidsformer som bare påvirker den enkelte skal gjelde for hele organisasjonen. Like viktig er det at arbeidsformer som påvirker hele organisasjonen blir tatt på ledelsesnivå.

Vanskelighetsgrad 1: Individnivå

Skal ledelsen bestemme hvordan du skal behandle e-post, følge opp dine oppgaver og gjøre dine notater? Spiller det noen rolle om den enkelte har  sin oppgaveoversikt i Outlook, Trello, OneNote etter på en liste i notatboka.

Så lenge jobben blir gjort og frister blir overholdt mener jeg man kan overlate det til den enkelte. Vi er skrudd sammen litt forskjellig og har ulike preferanser. Noen liker tellekanter og noen foretrekker det litt løsere. De fleste gjør en bedre jobb når de kan velge å jobbe I henhold til sine preferanser. Det betyr ikke at arbeidsgiver ikke kan tilby opplæring og foreslå måter å arbeide på som har vist seg å være effektive for mange, men det er ikke det samme som å pålegge noen å jobbe på en bestemt måte om det ikke har noe å si for resultatet.

 Vanskelighetsgrad 10: Gruppenivå

Nå blir det vanskeligere. Når vi skal samarbeide om noe i en gruppe må vi faktisk bli enige om en masse. Hvilke verktøy skal vi bruke? Hvordan skal vi forberede, gjennomføre og følge opp møter? Hvem skal bidra med hva, når? Det er mye å bli enige om, så her gjelder det ikke bare å endre individuelle vaner, men endre samarbeidsform og kultur. Da  blir vi utfordret av «vi har alltid gjort de sånn» og «det har vi prøvd før».

Så lenge vi kan bli enige innen vår gruppe om hvordan, og med hvilke verktøy vi samarbeider og kommuniserer, må ikke nødvendigvis andre grupper i organisasjonen gjøre det samme. Vi har våre oppgaver og vår måte å gjøre det på og andre kan ha gode grunner til å gjøre ting annerledes. La derfor dette være en beslutning på gruppenivå.

Vanskelighetsgrad 100: Organisasjonsnivå

Dette er det vanskeligste. Vi skal få mange mennesker til å ønske og bli enige om å gjennomføre oppgaver på samme måte selv om de har ulik bakgrunn, ferdigheter og preferanser. Nå snakker vi prosjekt og endringsledelse. Likevel er det nødvendig der vi skal sikre at riktig informasjon kommer ut til hele organisasjonen, vi skal kommunisere på tvers av grupper og vi må være trygg på at alle følger viktige lover og regler slik som for eksempel GDPR-direktivet.

Her må ledelsen gå foran som et godt eksempel og ledere på alle nivå må sikre at dette gjennomføres i sine avdelinger. Det krever tydelige beslutninger og god kommunikasjon. Ikke bare om hva, men om hvorfor. Det er utrolig mye lettere å gjennomføre noe når alle forstår hvorfor. Særlig om det medfører å endre måte å jobbe på. Vi følger helst letteste vei om vi kan.

Hva gjør dere?

Mine råd er altså å la hver enkelt få bestemme hvordan de vil jobbe om det ikke har negative effekter for andre. La grupper og avdelinger få frihet til å finne sin arbeidsform så lenge det ikke er merkostnader, eller går på tvers av hva vi ønsker å oppnå på tvers av organisasjonen. Ta bare beslutning på toppnivå på det som er nødvendig for å samarbeide og kommunisere på tvers av organisasjonen og for å følge lover og regler. Da vil du oppleve at du får en handlekraftig organisasjon der ting blir gjort og ingen venter på beslutninger fra ledelsen for å gjøre gode endringer innenfor det de egentlig kan bestemme selv.

For eksempler på mulige valg, se Teams, Yammer, Workplace. Mange kanaler skaper frustrasjon

Har dere Office 365 og er usikre på hvilke verktøy dere skal bruke til hva i organisasjonen kan det hjelpe å gjennomgå Office 365 - en oppdagelsesreise i nye muligheter

Tre mentale grep du kan ta for å nå dine mål og være mer fornøyd med deg selv i 2019

Gitt at du har noe du ønsker å oppnå i 2019 er du sikkert enig med meg i at målene ikke oppnås ved tilfeldigheter og flaks, men at du faktisk må gjøre noe for å nå dem.

Du kan finne praktiske tips til struktur og planlegging for å nå mål her: Praktiserer dere målstyring på jobben? Har du et opplegg som sikrer at du når målene dine?

Likevel er planen bare en plan og ofte vet vi jo godt hva vi skal (eller burde) gjøre. Det er lett å miste fokus og finne på andre ting vi "må gjøre først". Hva er det som skal sikre at vi gjennomfører det vi har bestemt oss for? Noe av det vi må gjøre er å hjelpe oss selv til å få den rette mentale innstillingen. Her er mine forslag til tre mentale grep du kan ta for å nå dine mål og være mer fornøyd med deg selv i året som kommer.

1. Gjør de usynlige prioriteringene synlig

Det er ikke slik at våre skrevne jobb-mål og prioriteter er alt vi har å konsentrere oss om. Det finnes mange uskrevne prioriteter som konkurrerer med disse. De må vi gjøre synlige for å kunne planlegge dem også. Det kan være både jobbrelaterte- og private. I tillegg til å planlegge for å nå egne mål må vi også ta med bidra til andre, respondere på forespørsler som ikke nødvendigvis bidrar til egne mål, rettidig rapportering og administrative oppgaver. Ikke fortvil over at du "ikke har tid til å gjøre jobben" fordi det er så mange andre ting du også må gjøre. Det ER en del av jobben og som vi også må prioritere innenfor de rammene vi har. Men det blir lett konkurrerende prioriteter som kan spise opp tid og energi og som gjør at vi lett kan komme i en situasjon der vi bare sjonglerer mellom alt dette og mister fokus. Plutselig sitter vi og ser kattevideoer på Facebook, eller spiller Candy crush :-)

Det kreves aktiv mental innstilling for å fokusere på hver av prioriteringene enten de er skrevne eller uskrevne. Det sitter i hodet og er en mental daglig utfordring.

2. Ønsker er ikke det samme som mål

Mange har erfaring med å lage nyttårsønsker og ofte blir det med det. Vi ønsker å gjøre en forandring og håper det skjer. Selvfølgelig gjør det ikke det. I alle fall ikke av seg selv. En klok person har sagt "Et mål uten en plan er bare en drøm". Er det noe du virkelig vil endre, eller mål du vil nå, vil det alltid kreve at du gjør en eller flere konkrete aktiviteter for at det skal skje. Ønsker du å bli bedre på å bruke nettverket ditt må du

1. Kartlegge nettverket ditt

2. Kategorisere kontaktene

3. Prioritere dem og

4. Planlegge en serie med besøk, telefoner, epost, eller andre kontaktaktiviteter

Der har du en liten plan med fire aktiviteter som gjør det veldig mye mer konkret, handlingsorientert og lettere å gjennomføre.

3. Vær tydelig med deg selv om hvorfor

Den beste driveren for sikre gjennomføring av planer er å forstå hvorfor du skal gjøre aktivitetene. Hva er gevinsten? Det kan være både konkrete ting som bedre resultater, men like mye hvordan du vil føle deg når du har gjennomført aktiviteten. Da jeg skulle starte Smart endring hadde jeg en rekke kaffemøter med tidligere kolleger, samarbeidspartnere og andre forbindelser fordi jeg så det som viktig for å kunne bygge mitt nye selskap. Men det som etterhvert ble den største motivasjonen var de hyggelige møtene jeg hadde med mange jeg ikke hadde hatt kontakt med på lang tid og den inspirasjonen og de tilbakemeldingene jeg fikk. Istedenfor at gjennomføring av mange møter føltes som et ork fikk jeg ny energi for hvert møte.

På samme måte vet jeg mange som klarer å gjennomføre planlagt trening ikke bare for å oppnå et fremtidig mål om å komme i god form, men den gode følelsen etter hver trening som svarer på "hvorfor gjør jeg dette egentlig?"

Til slutt, mange har dårlige erfaringer av typen "jeg har prøvd før, men fikk det ikke til". Mulig det, men nå er du klokere :-) Denne gangen får du det til, i alle fall om du har en konkret plan og tar det første skrittet. Enten det er å ta kontakt med noen i nettverket ditt, eller gå til den første treningstimen.

Godt nytt år med konkrete planer og positiv innstilling!

PS: Skulle du trenge litt hjelp til å strukturere mål og planer og hvordan du kan beskytte din tid og prioritering i en hektisk hverdag kan du vurdere å benytte deg av Smart endrings mentorprogram for å mestre den digitale hverdagen. Gratis uforpliktende kartleggingssamtale.

Er du alltid busy på jobben? Full kalender og likevel føler du ikke at du får gjort alt du vil?

Du er på vei til å pakke sammen på jobben for dagen og vet at du har møtt dine deadlines. Likevel kan det hende du føler at du ikke har gjort noe som er virkelig viktig og strategisk? 

Mange føler at de blir presset tilbake i stolen av alt som kommer av forespørsler fra kunder, leder og kolleger. Det blir for lite tid igjen til å gjøre egne oppgaver som er viktige for virksomheten på lang sikt.

Dette er ikke uvanlig. Her er noen muligheter du kan teste ut

Sett av tid i kalenderen til viktige oppgaver og gi deg selv litt slakk.

De fleste av oss er tidsoptimister, så gange den tiden du tror du trenger med 2-to , så kan det hende det nærmer seg det du virkelig kommer til å bruke.
Mitt viktigste verktøy for dette er å lage en ukeplan for kommende uke. Jeg sørger for å ha noe beskyttet tid der jeg ikke er tilgjengelig. De fleste klarer seg uten deg et par timer. Så uunnværlig er du ikke. Men jeg passer også på å ha tid i kalenderen til å være tilgjengelig for andre, og til å løse oppgaver jeg ikke vet om ennå. Har du fylt kalenderen med mer enn 50-60% møter og aktiviteter vil kalenderen være overfylt når virkeligheten møter deg i neste uke.

Se mer om dette på Hvordan finne balansen mellom tilgjengelighet og egentid?

Ikke tro at du kan løse en vanskelig oppgave, lage en presentasjon, eller en strategisk oppgave i ett strekk.

Det fungerer sjelden. Sett av tid til å starte opp, få oversikt over hva du trenger og sette hjernen i sving, og planlegg mer tid et par dager senere for å jobbe videre. Da har du også tid til å innhente informasjon du finner ut at du mangler. Det kan også være vanskelig bare å få startet på en strategisk oppgave fordi den kanskje ikke er så klart formulert, eller veldig konkret. Synes du det er vanskelig å komme i gang? Det er du ikke alene om.

Du kan få noen tips her: 4 grunner til at du utsetter oppgaver og hvordan du kan unngå det
 

Bruk mindre tid på oppgaver som egentlig ikke er så viktige.

Den enkleste måten å gjøre det er å fylle tiden med de viktige oppgavene. Da blir det ikke tid til de mindre viktige. Hva er dine mål? Hva ønsker du å oppnå. Vet vi ikke det er det vanskelig å vite hva som er viktig. I fravær av klart definerte mål blir vi forunderlig opptatt med daglige trivielle oppgaver.

Vil du gå dypere i dette kan du lese mer her: Det er alltid mer å gjøre enn du noen gang kan få gjort!

 Men når skal vi ta tak i dette? Jeg har jo aldri tid til å få sette meg ned for å få overblikket og ta noen grep om min tidsbruk og mine prioriteringer. Nei nettopp. Det er det som er problemet.

Du kan få noen tips til hvordan her: Høsten er en travel tid

Lykke til med å ta kontroll, og oppnå bedre resultater med mindre stress.

Du kan ikke kjøpe effektive møter og godt samarbeid

I en organisasjon jeg har jobbet med over tid viste en undersøkelse at lederne brukte i gjennomsnitt 40% av tiden sin i møter. Samtidig jobbet de stadig kvelder og i helger fordi epost og annet arbeid hopet seg opp. Mye av dette relatert til forberedelser og oppfølging av møter.

En dag bestemte de seg for at de ikke kunne fortsette på den måten og bestemte seg for at de ville jobbe smartere og mer effektivt. De etablerte en digital møtebok for ledergruppen i OneNote. Siden dette er en del av Microsoft Office er dette noe alle hadde allerede så ingen nye innkjøp er nødvendig.

Ledermøter på en ny måte

I deres felles møtebok kan alle når som helst legge inn egne punkter de ønsker å ta opp på neste ledermøte. Under møtet går det på rundgang å ta notater og legge inn oppfølgingsaktiviteter. Alle har møteboken oppe på sin PC så alle ser hele tiden hva som blir notert. Etter møtet er hver og en ansvarlige for å følge opp sine punkter. Neste møte starter med gjennomgang av eventuelle oppfølgingspunkt fra forrige møte. Det fører til høy ansvarlighet og sikrer fremgang i arbeidet.

En ny møtehverdag

Ved å innføre digital møtebok basert på OneNote, enkel og utprøvd struktur og systematisk opplæring av alle sparer de i henhold til eget utsagn hundrevis av timer i året samtidig som de har oppnådd bedre oppfølging av møtene og færre misforståelser. Mye av den økte effektiviteten kommer av at de nå kan forberede, gjennomføre og følge opp møter uten en eneste epost!

Verktøy er bra, men opplæring i ny struktur, rutiner og arbeidsform er nødvendig

Noen ganger er vi alt for teknologioptimistiske. Vi tror at har vi bare den rette teknologien, de rette verktøyene vil vi automatisk bli mer produktive, kommunisere bedre, ha bedre møter osv. Det er lite som tyder på at det er riktig. Av og til gjør det bare skade. Å introdusere enda et verktøy føles for mange som en belastning. De fleste har mer enn nok verktøy allerede til å jobbe og kommunisere bedre. Problemet er at de bare blir tatt i bruk dersom noen (les leder) tar ansvar for å etablere struktur, rutiner og opplæring som er nødvendig for å støtte nye ønskede arbeidsformer.

Dette gjør du

Start med ledergruppen. All endring som skal gjennomføres i hele organisasjonen starter fra toppen. Hvis ikke lederne går foran som gode rollemodeller, hvorfor skal resten av organisasjonen følge?

Les mer: Vil du at de ansatte skal samarbeide? Start med ledergruppen!

Når digital møtebok er innført i ledergruppen, kan hver av lederne gjøre det samme med sine avdelingsmøter, ledere av faggrupper kan gjøre det med sine møter og prosjektledere med prosjektmøtene. Det er ikke så mye som skal til. Alle trenger heller ikke inngående kunnskap om OneNote, men det er klart det hjelper på motivasjon og gjennomføring fordi mestringsfølelsen blir mye høyere. Samle ledergruppen, eller avdelingen i 2 timer så etablerer dere struktur og avtaler nye arbeidsformer der og da og lærer å mestre OneNote. Les mer på Smart arbeid og samarbeid med OneNote.

For mer om smart bruk av OneNote i møter, se
Møter er braaaaa, ikke bortkastet tid
Få et overtak i møtene med OneNote – lær hvordan!